Yorsalem Jiorgio (24) er fra Eritrea og bodde mange år i Sudan som flyktning. Familien hennes levde lenge delt. I 2022 møttes alle igjen. I Norge. I bagasjen hadde Yorsalem med seg det viktigste hun visste om. Tegningene sine.
Tekst Tore Feiring
– Pappa, storesøster og en bror oppholdt seg som flyktninger i Sudan før de kom til Norge. Mamma, lillesøster og meg ble igjen i Eritrea, forteller Yorsalem. – Planen var jo at de skulle komme etter så snart det var mulig. Som så mange andre eritreiske flyktninger kom vi også til Sudan, men da hadde pappa og de andre søsknene mine kommet seg videre til Norge, forklarer hun.
Nå er hun godt etablert i sitt nye hjemland, gjort ferdig videregående skole og er klar for videre utdanning. – Det er arkitekt jeg drømmer om å bli, sier hun, – jeg har søkt videreutdannelse på arkitektlinja ved NTNU i Trondheim, men det kreves veldig gode karakterer, så jeg har søkt ingeniørutdannelse ved NTNU i Ålesund i tillegg. – Design, konstruksjon og matte har alltid interessert meg, legger Yorsalem til. – Og så liker jeg å tegne og designe hus.
Lillehammer feirer neste år (2027) 200-års jubileum som by. Som enhver byjubilant med respekt for seg selv, vil også vår by ha en maskot. Yorsalem Jiorgio går på kunst, design og arkitektlinja på Lillehammer videregående sør. – Vi fikk som skoleoppgave å lage forslag til maskot i forbindelse med byjubileet, sier hun. – Jeg la merke til at veldig mange brukte en elg som utgangspunkt, jeg tenkte jeg ville skille meg litt ut, smiler hun, -først tenkte jeg på en hund. Men etterhvert kom jeg fram til at det ville bli vanskelig å få til hvis man skulle kle opp en maskot, så jeg endte med et ekorn og mente det passet som Lillehammers maskot. Og mye enklere å lage en drakt av, maskoten skal jo gå rundt i byen under jubileet, antar jeg.
– Til min store glede og overraskelse ble den valgt ut som maskot, et stolt øyeblikk for meg. Jeg er jo ikke akkurat innfødt lillehamring, smiler hun videre, – men har det veldig bra her i denne byen, og har blitt ganske godt kjent etterhvert også, selv om jeg bare har bodd her i knapt fire år. Hun mener at hun er altfor dårlig i norsk, selv om hun på alle måter virker å beherske språket. – Jeg lærer nye ord hver dag, sier hun.
Med utgangspunkt i hennes tegning, er nå maskoten digitalisert og justert og klar til bruk under jubileet. – Jeg synes den digitale versjonen ble veldig fin, sier Yorsalem fornøyd, – de har beholdt mitt utgangspunkt. Som premie fikk hun et gavekort, – mest fornøyd ble jeg over karakterene jeg fikk i forbindelse med denne skoleoppgaven. Det var belønning godt nok, det. Selv kalte hun maskoten «Darre», byjubileet har valgt å kalle den «Lille», noe hun også synes er helt greit. – Den er digitalisert og satt inn i forskjellige situasjoner, forklarer Yorsalem, – veldig kult, synes jeg, – at maskoten min har fått eget liv.
Hun har alltid lagd bilder. – Pappa lærte meg å tegne hus da jeg var liten. Jeg har malt og tegnet med penn og tusj. Brukt vannfarger, oljefarger og akryl, og malt på papir, lerret og tekstiler. I Norge fikk hun mye bedre utstyr enn da hun bodde som flyktning i Sudan. – De ferdige bildene kjennes omtrent som «sønnene» mine, ja, mine aller nærmeste venner, sier Yorsalem. – Å betrakte dem, gir en trygg og god følelse. Dette er meg. Mine tanker.
Drivkraften henter hun når hun reagerer på grufulle nyheter på sosiale medier: Krig, konflikter og uro, folk som dør. – Det gjør meg opprørt. Jeg prøver å uttrykke reaksjonen ved å tegne og male. Vise de andre verdiene, som frihet og menneskeverd. Bilder av fred som uttrykker hvor hardt vi trenger det. Jeg bruker for eksempel sterke farger som symbol på styrke, mens jeg lar himmelen med stjerner og måne uttrykke håp.
Etter ett år i Norge fikk Yorsalem førerkort. – Jeg har lappen, men ingen bil enda, smiler hun, og vil gjerne dele med oss at hun er lykkelig i Norge. – Det er så mye jeg har lyst til, smiler hun, – det skjer så mye i hodet mitt. Hele tiden.
Noen framtid som kunstner ser hun likevel ikke for seg. – Som sagt så liker jeg å tegne og male, men det er å tegne og å konstruere hus jeg drømmer å kunne gjøre, avslutter Yorsalem Jiorgio.