Lillehammer Tekniske Byrå (LTB) har siden 2019 prosjektert, utviklet og gjennomført et ambisiøst og vellykket utstillingsprosjekt for Riksantikvaren og Norges Verdensarv. – Til tross for at basisutstillingen legger beslag på et relativt lite areal, er den rik på innhold som engasjerer og informerer de besøkende, sier Jørgen Damskau.
Tekst: Tore Feiring
Han er sentral i bedriften som prosjektleder og ansvarlig for museumsprosjekter. Med seg har han erfaren og dyktig stab, lokalisert her på Lillehammer. De utfører både scenografi og formgiving, basert på det valgte designkonseptet, samt prosjektering og den tekniske installasjonen.
Impulser
Grunnen til utstillingen har funnet veien til Maihaugen er litt tilfeldig. – Jeg er jo godt kjent med Maihaugen og utstillingene fordi jeg har vært såpass involvert i flere av disse, sier Damskau, blant annet som prosjektleder og ledet kuratorteamet for det nye OL Museet og Han var med på å utvikle konseptet for «Impulser». LTB leverte både idekonseptet og den tekniske løsningen for begge. – Jeg har jo vært med på mange omdreininger her oppe helt siden OL og har hatt gleden av å bruke og vise utstillingen «Langsom ble landet vårt eget», til barna, venner og kolleger på besøk, fortsetter Damskau.
Lånt verdensarvtittelen
– Den fanger på sett og vis mange av stedene og temaene som UNESCO-utstillingen viser, skyter Kjell Marius Mathisen inn. Som avdelingsleder for den kulturhistoriske avdelingen er han Maihaugens ansvarlige i verdensarvutstillingen. – Når Røros, som jo er omfattet av strenge vernebestemmelser med hensyn til nybygg, ikke kunne huse utstillingen akkurat nå, er vi glade for at Jørgen (Damskau) foreslo Maihaugen, og slik ble det. – «Langsomt» utstillingen får en aldri så liten oppgradering og fornying, og denne utstillingen blir eksponert for det store antall besøkende som Maihaugen kan vise til, kommenterer Damskau. – Dette har blitt, og er, et vellykket og nært samarbeid mellom verdensarven på Røros, Riksantikvaren og Lillehammer museum. – Lillehammer har noen år fram i tid «lånt» verdensarvtittelen fra Røros, smiler Mathisen.
En institusjon i seg selv
– Noen utfordringer har vi jo møtt, fortsetter Damskau, – blant annet med å tilpasse de ensartede elementer og designprinsipper til ulike rom, med ulik form, ulik takhøyde, ulike lysforhold og ulik tilknytting til tilstøtende arealer og tekniske rom. Hvert enkelt sted har derfor fått et unikt uttrykk, tilpasset stedets bygg, arkitektur og infrastruktur. Grunndesign er bygget opp av trekantelementer i både vegger og bord, forklarer Damskau, som er en institusjon i seg selv. Han kom til Lillehammer i 1991 fra jobber i blant annet NRK Fjernsynsteateret og Oslo Nye Teater. – Det er teateret som er min lidenskap, smiler han, – så fikk jeg jobben som teknisk produsent for den olympiske kulturfestivalen her i byen og da endte jeg og familien her. Kona, Louise Bothner-By, startet ballettskole og jeg min karriere i LOOC. Etter hvert ble jeg involvert i mye av det skjedde, både her på Maihaugen og i byn med blant annet Frozen Waterfall og Vinterspillene. – Det er kortversjonen, smiler Damskau og mener at det får holde.
Firmaet LTB har forøvrig levert utstyr og prosjektert en rekke større og mindre kulturhus rundt i landet. Akkurat nå er de involvert i den nye operaen som bygges i Kristiansund, Mormora. – Så har vi akkurat ferdigstilt den scenetekniske installasjonen til Samenes nasjonalteater i Kautokeino, Beaivváš Sámi Našunálateáhter, et bygg som er tegnet av Snøhetta.
Åpnes i løpet av sommeren
Men tilbake til verdensarvutstillingen og Kjell Marius Mathisen: – Utstillingen består av et Norgesbord der publikum kan undersøke de ulike verdensarvstedene i Norge, rikt illustrert og billedlagt med illustrasjoner og fotografier projisert på overflaten, forklarer han, – Verdensarven i verden er interaktiv stasjon med projeksjoner på bord og vegg, der publikum inviteres til Quiz og utvalgte bilder fra ulike verdensarvsteder rundt om i verden. Videre forteller han at verdenskartet er en stor vegghengt berøringsskjerm der publikum kan undersøke alle UNESCO Verdensarvsteder ved å vende på en «klode» der alle steder er markert med et symbol, – men ingen landegrenser. Utstillingsåpning her på Maihaugen blir i løpet av sommeren, avslutter Mathisen. Rundt i landet Utstillingen er nå installert i Alta (Alta Museum), Vega (Verdensarvsenteret på Vega ) og Geiranger (Norsk Fjordsenter).
Kommende installasjoner denne sommeren blir, foruten Maihaugen, montering utendørsutstilling på Røros, en innendørsutstilling i Skjolden og i nærheten av Urnes Stavkirke og forhåpentligvis i Aurland og Nærøyfjorden. Kommende år står Struves Meridian i Hammerfest, industribyene Rjukan og Notodden for tur. – Bryggen i Bergen har ikke funnet plass til utstillingen.