Fredag kveld var det et fullsatt Kulturhuset Banken som tok imot Ingrid Olava, da hun endelig var tilbake i hjembyen for sin første konsert siden 2019. Og for en konsert det ble!
Tekst: EIRIK SKYSETH NORHEIM
Foto: EGIL SORGENDAL
– Rett før vi gikk på scenen her, ble jeg plutselig så nervøs. Det føltes som om jeg var tilbake på UKM, fortalte hun fra scenen.
Men nervøsiteten var det nok bare hun selv som merket. Fra salen opplevde vi en artist med både smittende humor og sterk formidlingsevne.
I 2023 slapp Ingrid Olava sitt første album med norske tekster – Blomster og Post – og gjennom konserten fikk vi høre samtlige låter fra denne utgivelsen.
Det norske språket kler musikken hennes usedvanlig godt. Tekstene er fulle av nyanser som spiller harpe på følelsesregisteret. I det ene øyeblikket sitter man og sipper, i det neste humrer man av skarpe og lekne linjer som:
“Jeg ville være din Jeanne d’Arc – og ble en døgnåpen fornøyelsespark” (fra Fra din hånd).
Sårt, ja – men samtidig med ryggrad og glimt i øyet.
Det var nettopp denne balansen mellom det såre og det varme, mellom sårbarhet og styrke, som gjorde denne kvelden så minneverdig.
God hjelp på scenen fikk Ingrid også fra bandet sitt. Erland Dahlen (trommer og perkusjon) og Jo Berger Myhre (bass) tilførte musikken en herlig dynamikk. Begge er musikere med lang fartstid, blant annet innen jazz og eksperimentell musikk – og det merkes. Ved flere anledninger gled trioen sømløst inn i små improviserte partier, med en felles trygghet og lekenhet som vitnet om dyp musikalsk forståelse.
Spesielt under låten Jupiter ble jeg dratt inn i et lydbilde som ga meg assosiasjoner til TV-serien Cosmos med salige Carl Sagan fra 70-tallet. (Takk for den, Vangelis.)
Et av høydepunktene var også Ingrid Olavas tolkning av Joachim Nielsens Her kommer vintern – bunnsolid levert.
For en som meg, som vokste opp med Jokke, var det rørende å høre en versjon som virkelig klarte å fange essensen i hans dønn ærlige og nakne virkelighet. Det varmet.
Og når vi først er inne på Jokke – rockens egen Alf Prøysen – føltes det helt naturlig at Ingrid som ekstranummer spilte nettopp Prøysens Vise for gærne jinter.
Det falt på plass, helt av seg selv.
Men det var uansett hennes eget materiale som sto i sentrum. Hun rakk også å hente frem noen av sine eldre, engelskspråklige låter – og avsluttet hele konserten med den store hiten Only Just Begun fra debutalbumet Juliet’s Wishes (2008).
Dette var vakkert, tøft, sårt – og veldig morsomt.
