I egenskap av leder av Lillehammer Industri- og næringsparti (INP) har jeg til fulle fått erfare den norske mediekulturen ved valg. En ukultur som trolig ikke er så åpenbart synlig for flertallet av velgerne. Det er en notorisk utestengelse av partiene i gruppa som media har gitt navnet «Andre». De får ikke delta i partilederdebatter og er ekskludert fra valgomatene bortsett fra NRK sin valgomat. Mediene har formelig eksplodert med valgomater i dette valget. KI-roboten ChatGPT hevder at det bare er to såkalte uavhengige valgomater som ikke skal være knyttet til mediehus – valgomaten.net og partiguiden.com – og som inkluderer partiene under «Andre».
Her er hvordan ChatGPT mener Norge ligger an i forhold til de nærmeste nabolandene, når det gjelder å gi plass for «Andre» ved valg:
- Norge har en tydelig praksis hvor små, ikke-statsbærende partier blir marginalisert i tradisjonell redaksjonell dekning, spesielt i debatter og valgomater, men gis mulighet via leserinnlegg.
- Finland gir formelt alle partier mulighet, men i praksis får små partier svært begrenset medietid og synlighet.
- Sverige har eksempler på direkte medieboikotter av enkelte partier (e.g., Sweden Democrats), i tillegg til at små partier generelt får liten plass.
- Danmark ser ikke ut til å ha en tilsvarende praksis basert på tilgjengelig dokumentasjon, men det finnes politiske isolasjonsstrategier mot ytterliggående partier.
I følge roboten synes Norge å være det mest udemokratiske landet i forhold til våre nærmeste naboland. Kanskje er ikke Norge det uovertrufne demokratiet mediene og våre to skiftende styringspartier gjerne vil ha oss til å tro. I Sverige synes det å være etablert en praksis med å dempe eller kansellere det sterkest partiet mot innvandring, Sverigedemokratene. Det er forståelig nok med tanke på alle innvandrerne Sverige har. Finland og Danmark synes kanskje å være best i klassen.
En måte media kan gi velgerne mulighet til å bli kjent med politikken, partilederne og 1. kandidater til de «Andre» er ved at NRK, TV2 og andre medier arrangerer egne valgdebatter med bare de «Andre». Ikke sammen med de ni Stortingspartiene. Det blir for mange og kaklingen blir lett for kraftig. Vi har jo opplevd nok høylydt kakofoni med bare de ni fra Tinget.