Torggutua eller «Beinbruddgutua»?

Bestefar, Lillehammer er en bakke, sa barnebarnet til meg. Vi kjørte opp Bankgata. Riktig, Lillehammer er en bakkeby, svarte jeg. Men Lillehammer er den flotteste Mjøs-byen å se fra avstand – sommer som vinter, dag som natt – nettopp fordi den ligger i ei åsside, la jeg til.

DEBATT: Arnt Orskaug
Leder Lillehammer Industri- og næringsparti (INP)

Men Lillehammer har en rekke utfordringer, fordi den er en by i ei åsside. Vinterstid byr snø og is på utfordringer både for gående og kjørende. Det var flere som humret da jeg på siste kommunestyremøte på Lillehammer nevnte, at Bane NOR Eiendom sitt forslag til trapp i Torggutua fort kunne få oppnavnet «Beinbruddgutua». Illustrasjoner av trappa vist i GD. Knapt noen lager ei utendørs trapp utenfor tak i vinterbyen Lillehammer uten solide rekkverk å støe seg til. Det vil si trappa fra Norges Bank og ned til Stortorget er et stygt og beryktet eksempel på trapp i det offentlige rom vinterstid. Her skal en passe seg – ung som gammel – så en ikke faller og skader seg.

Ingen av de illustrerte utkastene av trappa i Torggutua som Bane NOR har presentert i GD synes å ha hatt i tankene, at det år om annet kan komme store mengder snø på Lillehammer. Jeg har hørt det skal bygges heis til offentlig bruk i et eller begge byggene ved trappa i Torggutua. Heis som kan løfte folk mellom skysstasjons-nivå og bakgård/atrium-nivå på toppen av trappa. Det er bra. Likevel må trappa ha rekkverk – flere rekkverk. Også merking for svaksynte og blinde.

En løsning kan selvsagt være å bruke elektrisk oppvarming for å holde trappa snø- og isfri. Men fordi trappe-arealet er meget stort vil Bane NOR Eiendom sitt bygg og kommunen lett få en «Fyre for kråka»-pris fra Sløseriombudet, dersom utbygger velger å ha trappa oppvarmet vinterstid. Det som en også må ha i tankene er, at det som nå skal bygges på Skysstasjonen skal stå i 100 år eller mer. Da er det galt å la kommende generasjoner arve utgiftene med å varme opp den store betongtrappa i Torggutua.

Den fornuftige og langsiktige løsningen er å bygge tak over trappa. Obs; snølast-standarden er 400 kg/m² i Lillehammer sentrum. Det vil være nødvendig med et par meter utstikk i hver ende av taket og oppvarmet bakke under utstikkene. Slik vil en holde trappa fri for snø og is. Men flere rekkverk og merking for svaksynte og blinde i trappa vil uansett være nødvendig.

Taket over trappa i gutua kan i front mot bussoppstillings-plassen og jernbanen også utformes som en portal  – en byport – opp til Lillehammer sentrum. En hvelving/bue på takets undersiden dekorert i front med f. eks. urskive og/eller Lillehammer byvåpen. Slikt står til arkitektens kreativitet. Dessverre er jeg ikke dyktig nok med KI til å lage et utkast for å antyde hva jeg mener.
Dessuten gir taket mulighet flere etasjer og kvadratmeter lokale over trappa. Det er en oppgave for bygningsingeniørene å gi etasjene over trappa nødvendig bærekraft.

Uansett er det viktig at Lillehammer kommunestyre er i forkant og stiller klare krav til utbyggeren. Verken vi som lever i dag eller de som kommer etter oss vil ha noen «Beinbruddgutu».