Formuesskatten belønner kinesiske og svenske eiere av norske selskaper, mens norske eiere må ta utbytte hvert eneste år for å betale den. Resultatet er at stadig flere norske arbeidsplasser er eid fra utlandet.

Runar Wiksnes, sjefanalytiker Virke
Brage Baklien, politisk seniorrådgiver Virke
Nå viser tall fra Norsk venturekapitalforening og Menon at svenske oppstartsselskaper fikk 14 ganger mer investeringer enn norske oppstartsselskaper i første halvår 2025. Danmark fikk 3 ganger så mye kapital, og Finland 5 ganger så mye. Tallene er dramatiske og viser at norsk næringsliv blir sulteforet.
Vi liker å tro at Norge er best på alt, men på gründerskap er vi faktisk dårligst i klassen. En viktig grunn er formuesskatten, som Norge er alene om i Norden. Faktaene taler for seg, og Norge stuper på resultatlistene. Vi har bare 2 av de 30 største selskapene i Norden, og antallet nye gründerbedrifter med ansatte er på det laveste nivået på ti år. Samtidig flykter gründere i hopetall. Formuesskatten rammer ikke bare de som betaler den. Færre gründere som lykkes betyr også mindre penger til barnehager, skoler og sykehjem.
Sverige har fått gründerne sine tilbake, og de fleste har valgt å flytte hjem igjen de siste 20-30 årene. På det internasjonale innovasjonsbarometeret for 2025 ligger Sverige på andreplass. Norge ligger på 20. plass. Hvert arbeidssted som forsvinner ut av landet, hver gründer som velger Stockholm fremfor Oslo, er en tapt mulighet for norsk verdiskaping. Uten endringer i formuesskatten vil Norge fortsette å tape kampen om arbeidsplassene og kapitalen.
