-Lillehammer-regionens styrker handler i hovedsak om bostedsattraktivitet. Dette er et veldig godt sted å bo, er en av konklusjonene i næringsplanen som nå er ute på høring.
Tekst og foto: Henning Log
En ny plan for næringsutvikling og bostedsattraktivitet i Lillehammer-regionen er nå ferdig utarbeidet, og lagt ut på høring. Høringsdokumentet finner du HER
Lillehammer, Gausdal og Øyer samarbeider om utviklingen av Lillehammer-regionen gjennom Interkommunalt politisk råd (IPR). Den regionale næringsavdelingen, Lillehammer-regionen Vekst, står for gjennomføringen av en stor del av tiltakene som IPR vedtar. I arbeidet med den nye næringsplanen har det blitt arrangert møter og «arbeidsverksted», gjennomført spørreundersøkelser og høringsrunder blant aktørene i næringslivet.
-Innspillene fra de som har medvirket i prosessen viser at veldig mange er stolte av hjemstedet sitt. Det som løftes fram som Lillehammer-regionens styrker handler i hovedsak om bostedsattraktivitet. Dette er et veldig godt sted å bo, med variasjon i bomuligheter og omgivelser, og i opplevelsestilbud og muligheter for en aktiv fritid hele året, heter det i planen.
Lokalt næringsliv med flere sterke næringsaktører, klynger og kompetansemiljøer innen eksempelvis IT/cybersikkerhet, landbruk/bioøkonomi, reiseliv, idrett, kultur og arrangement løftes også frem som en styrke.
Næringslivet i regionen påpeker at dagens arealsituasjon er et av de største hindrene for utvikling. Videre trekkes det frem hvordan næringsaktørene opplever å bli møtt av kommunene. Alle kommunene har forbedringspotensial, men utfordringene synes å være størst i Lillehammer. Det blir brukt beskrivelser som lite imøtekommende, lukkede, trege, handlingslammede og uforutsigbare, og arealplaner som ikke dekker behovene for næringsareal og boligtomter. Flere peker også på utfordringer med rekruttering av arbeidskraft, og stillstand i næringsutviklingen med mangel på nytenkning og lite samarbeid mellom kommunene, næringslivet og akademia, og bedriftene seg imellom.
Landbruket blir også trukket frem som en viktig næring i regionen. Kommunene i Lillehammer-regionen har en felles landbruksplan, og en felles landbruksplan for hele Gudbrandsdalen er under utarbeidelse.
I næringsplanen vises det til at Lillehammer-regionen har hatt befolkningsvekst de siste 20 årene, men veksten er lavere enn landsgjennomsnittet. Innvandring har vært den viktigste drivkraften, men flere som har flyttet til regionen fra andre deler av landet, enn det har flyttet ut, har også bidratt positivt. Ifølge SSB ventes veksten å fortsette i omtrent samme tempo frem til 2050.
I Lillehammer-regionen er nesten 70 prosent av befolkningen i alderen 15-74 år i arbeid, et lite prosentpoeng flere enn i landet som helhet. Det er betydelig flere ansatte i offentlig sektor i Lillehammer-regionen enn i landet som helhet, og det er i stat og kommune veksten i antall sysselsatte har vært størst. Lillehammer-regionen har flere i utdanning, jobb eller på arbeidsmarkedstiltak enn landet som helhet.
Dagens beskrivelse av næringslivet viser at næringene som hadde høyest omsetning i 2023 er de som driver med produksjon av elektrisitet fra vannkraft, engroshandel med byggevarer og grunnarbeid. De som hadde høyest prosentvis vekst i omsetning fra 2018 til 2023 er næringer innen engroshandel med maskiner og utstyr til blant annet bergverksdrift og bygge- og anleggsvirksomhet, netthandel og installasjonsarbeid.
Bioøkonomi er en samlebetegnelse for produksjon og foredling av biomasse til mat, helse- og fiberprodukter, til industrielle produkter og til energi. Innen foredlingsindustrien i bioøkonomien har det de siste fem årene vært vekst i antall sysselsatte, selv om antall bedrifter er nokså stabilt.
Innen kunnskaps- og teknologi-bransjen har det vært en forholdsvis stor vekst både i antall bedrifter og antall sysselsatte.
Reiselivet i regionen har tapt terreng sammenlignet med resten av landet, både i antall besøkende og kommersielle overnattinger. Regionen har også lavere omsetning per gjest og per overnatting.
Innlandet er den regionen i Norden som scorer dårligst på innovasjon og blant de tre dårligste regionene i Nord-Europa. Lillehammer-regionen ligger lavt på bevilgninger fra Innovasjon Norge Innlandet og henter langt mindre midler enn for eksempel Hamar-regionen.