For snart 170 år siden, den 2. august 1856, hadde Skibladner sin første tur på Mjøsa. I dag er skipet og fjorden nærmest uatskillelige. Men det var mjøsbygdingenes noe primitive reaksjoner over det de oppfattet som Wieses knefall for engelske kapitalinteresser, som førte Skibladner til Mjøsa.
BYHISTORIE
Tekst: Trond Feiring
Innbydelsen til å tegne aksjer i det nystartede Oplandske Dampskibsselskap kan ikke leses på annen måte. For etter å ha slått fast at salget av dampskipene til «en fremmed stats borgere» hadde ført til en «krænket nationalfølelse», avslutter innbydelsen med eksplisitt å utelukke som aksjeeiere folk som har samarbeidet med utlendinger om dampskipsfarten. Alle visste at det var Ludvig Wiese som på denne måten ble utstøtt.
Det Oplandske Dampskibsselskap
Det Oplandske Dampskibsselskap ble stiftet høsten 1852. Denne gangen gikk det lett å få tegnet det nødvendige antall aksjer, særlig hadde ringsaksokningene våknet til «dampskipsliv». De to største aksjonærene var fra denne bygda (Konow på Tjerne og sogneprest Schnitler), og innbyggerne i prestegjeldet sto for den største aksjeposten.
Hvor skulle så det nye skipet bygges? Etter at det nye Akers mekaniske verksted en stund ble vurdert, falt valget til slutt på Motala verksted. Norges unionspartner hadde, i motsetning til Norge, allerede klart å utvikle et verftsmiljø for bygging av dampskip som var et av de fremste i Europa.
Navnestrid
Om navnet ble det mye strid. Flertallet i en nedsatt navnekomité foreslo i 1854 navnet «Skibladner» (mindre tallet ville ha «Sverre»). Dette navnet var en slags «modernisering» av navnet til guden Frøys skip Skibladnir, et skip som kunne seile både på land og sjø, og som kunne legges sammen og puttes i ei lomme. Navneforslaget utløste en voldsom diskusjon. Noen syntes det var litt drøyt å gå tilbake til norrøn mytologi for å finne et navn. En innsender i Tilskueren foreslo «Oplandene» fordi et slikt navn «røber ingen higen efter det vidunderlige og mystiske». En annen innsender foreslo, antakelig på pur faenskap, «Ludvig Wiese»(!). En tredje foreslo «Norske Bonde».
Staveproblemer
Men hvordan skulle egentlig Skibladner staves? Professor P.A. Munch ble konsultert Han mente at skrivemåten burde være Skidbladner. «Navnet kommer ikke av skib og lade, men av skid, dvs. spån, langt bret og blad,» mente Munch. Det hadde å gjøre med at Skidbladner kunne foldes sammen, slik det fortelles i det gamle Edda. Og Munch fortsatte: «Denne sammenfoldning har man nemlig nok tænkt sig således, at hver enkelt «skid» eller planke, kunne lægges sammen ovenpå den anden ligesom «blade»; navnets egentlige betydning bliver således «plankesammenfolderen.»»
Generalforsamlingen til Oplandske vedtok i juni 1855 å følge flertallet i navnekomiteen. Det nye skipet skulle oppkalles etter skipet til guden Frøy. Dessuten hørte en ikke på professor Munch. Forsamlingen bestemte at skrivemåten skulle være Skibladner. Kanskje Skidbladner hadde noen uheldige assosiasjoner? Dessuten kunne det kanskje være besværlig å uttale for innlendinger?
Skibladner imponerte
Også dette skipet (på samme måte som Jernbarden) ble sammenklinket ved Minne. Lørdag den 2. august 1856 kunne så Skibladner settes i rute. Det var et skip som imponerte folk rundt Mjøsa. Det var langt og hadde to skorsteiner; det gikk fort og hadde god plass til passasjerer. Og siden det var hjuldamper, kunne det gå på ganske grunt vann og slik komme helt inn til mange av bryggene rundt Mjøsa. På Skibladner ble passasjerene også tilbudt en komfort og luksus som til da var ukjent på mjøsdampbåtene. Og det var til og med hengt opp et skipsur «hvorefter de reisende kunne stille sine uhre, så de ikke behøvde at ængstes for tiden.» Den moderne og mer travle tid hadde gjort sitt inntog på Mjøsa med Skibladner.