Naturhistoriker Finn Audun Grøndahl er optimist med tanke på en mulig restaurering av Gausdeltaet for de inngrepene som ble utført på 1950-tallet.
Tekst og foto: Henning Log
Det er bygging av ny E6 gjennom Lågendeltaet som danner bakteppet for planene om mulig restaurering og vern av Gausadeltaet. Forslaget er nå ute på høring, med svarfrist 7. april. I forbindelse med E6-utbyggingen ble det bestemt at det skulle vurderes ytterliggere miljøforbedrende tiltak utover de som allerede var planlagt. Ett av tiltakene som nå vurderes er derfor utredning av mulig vern og restaurering av Gausadeltaet.
Det er Nye Veier som har oppdraget med å lage en plan for mulig vern og restaurering. Utredningen som nå er på høring, hører til fase 1 av prosessen. Hvis det besluttes å gå videre med vern og restaurering av Gausadeltaet, vil prosjektet gå over i fase 2. Denne beslutningen vil tas sentralt på departementsnivå. Statsforvalteren i Innlandet har allerede fått i oppdrag fra Miljødirektoratet om å gjennomføre en verneprosess i en slik fase 2.
Dette er ønsket for Gausadeltaet:
– Restaurering av elveløp og elveslette
– Tilbaketrukket flomvoll
– Reetablering av gamle flomløp og flommarksskog
– Vern
Naturhistoriker Finn Audun Grøndahl ved Randsfjordmuseet er glad for det arbeidet som er igangsatt, og mener at det bare er mangel på penger og vilje som eventuelt kan forhindre den videre utviklingen.
-For det er ingen vanskelig oppgave å skulle gjenskape det som har vært. Tvert imot. Her ligger det veldig til rette for det, og jeg håper nå at det kommer inn mange positive høringssvar som sier noe om hvor viktig dette prosjektet er, sier Grøndahl.
Han har gjennom mange år engasjert seg i Gausadeltaet, og var i sin en tid en av forfatterne bak dokumentet «Gausadeltaet – utradert – hva skjedde?», utgitt av Randsfjordmuseet. Her gis det en grundig beskrivelse av historien. «Etter utraderingen av Gausadeltaet, er det bare hukommelsen, fotografier, spor i terrenget og gamle kart som forteller om Gausadeltaet og dens betydning. Ett av minnene er fotografiet av Arne Brubakken som hadde Gausa som «sin» elv. Her fisket han mest med flue. På 1950-tallet fikk han i løpet av en sommer hele 36 fisker, og hvor alle var over 1 kilo. Men både som ei rik fiskeelv og barndommens bade-elv er Gausadeltaet i dag glemt av de fleste.»
-Vi snakker om en elvestrekning som i sin var en av landets aller beste fiskeplasser. Men på 1950-tallet ble det altså bestemt at tømmerfløtingen i Gausa skulle gjøres mye mer effektiv. Like i forkant hadde også bulldoserne kommet til Norge, og det var bruken av disse som gjorde det mulig å fjerne det merarbeidet som fløtingen innebar når tømmeret fløt ut i alle sideløpene. Med bulldosere ble det lagd renner hvor man bare skjøv elvebunnen opp på sidene. Alle løpene ligger der fortsatt, og blir det åpnet for vann der igjen, vil det nok til en viss grad være mulig å bringe dette systemet tilbake igjen, forklarer Grøndahl, som nevner OL-utbyggingen som neste store utfordring.
-Med bygging av gausdalsarmen kom rundkjøringen ved Jorekstad som stengte fullstendig for Vesle-Gausa som et viktig flomløp. Dermed oppstod det flomproblemer både på Bronsøya og Jorekstad. Det er veldig viktig at Vesle-Gausa gjenskapes som en flomventil i dette systemet, sier Grøndahl.
I det tidligere omtalte dokumentet beskrives Gausadeltaet som et intakt og funksjonelt deltaområde fram til første del av 1950-tallet. Fotografier i 1958 og 1959 viser et nytt landskap med fysiske endringer som førte til et annerledes vannføringsregime med en økning av flomskader på dyrket mark, bygningsmasse og infrastruktur i deler av Fåberg.
Den nedre delen av Gausa var fram til midt på 1950-tallet var altså en godt utviklet del av det store sammenhengende deltaet som ender i Mjøsa. De to øverste kilometerne oppstrøms Gausaosen, og enda litt lenger medregnet Vesle-Gausa, kan med rette kalles Gausadeltaet.
-En tilbakeføring av Gausas opprinnelige elveprofil og åpning av flomløp vil muliggjøre en reetablering av den opprinnelige flommarksnaturen. Det knyttes stort artsmangfold både til flommarksmiljøene i skog, til de spesielle overgangene mellom sand og grus ytterst i flomsonen og krattskogene med mandelpil og gråorheggeskoger samt til dem mange ulike ferskvannsforekomstene. Slike flommiljøer er dessuten svært insektsrike og er derfor viktige leveområder for fugl, heter det i den foreløpige utredningen fra Nye Veier.
–Kanskje kan Gausadeltaet på sikt bli en del av Ramsar-konvensjonen, som verner noen av våre mest verdifulle våtmarksområder? spør Grøndahl.
-I Oppland har vi Dokka-deltaet, Fokstumyra og Hynna som i sin helhet ligger i Gausdal. Ved en slik restaurering ser jeg ikke bort i fra at det kan føre til at hele Gausa/Lågen-deltaet havner på Ramsar-lista. I denne saken er det bare vinnere. Både gardbrukere og Jorekstad fritidsbad får mindre flomproblematikk. Naturen vil vinne ved at flommarksvegetasjonen vil la fisken gå fra ørken til oase. Med flommarksvegetasjon kommer jo hele insektslivet tilbake igjen, og dermed alt av fugleliv, påpeker Finn Audun Grøndahl.