Restaurering av Gausa

Publisert 2. februar 2026
Den stiplede linjen viser hvor Vesle-Gausa ble lukket.

Av Arnt Orskaug

Torsdag 22. januar var det et åpent møte på Jorekstad om restaurering av Gausa. Stor takk til «Lågendeltaets venner» ved møteleder Øyvin Aamot og foredragsholderne biologene Morten Kraabøl og Jon Museth. Det er nødvendig å snakke sammen om saken – både naturvernere og lokalbefolkningen. Møtelokalet var fullt.

Det er naturvernere som har brakt restaurering av Gausa på banen. De har hatt redaksjonell hjelp fra både NRK Innlandet og avisa GD og utallige leserinnlegg i GD. I så måte har samfunnshensynet, og særlig berørt lokalbefolkning, ligget sist i medialøypa. Derfor var det synd at media ikke var til stede på møtet. Da ville media kunne gjengitt beretninger fra berørte som måtte evakuere sine foreldre i Hølen i robåt under flommen i 2013. Hølen ligger på elvesletta langs Gausa tett på 2 km fra Gausaosen. Med media til stede kunne journalister gjengitt fra salen, at skadene på flomvernet etter 2013-flommen ennå ikke er reparert av myndighetene i dag, 13 år etter skadeflommen.

En sentral sak på møtet var å få åpnet flomløpet Vesle-Gausa/Vesleelva. Dette avlastningsløpet for Gausa ble stengt rundt 1990, da rundkjøring ved

Jorekstad ble bygd og blokkerte Vesle-Gausa fullstendig. Det kom ingen motforestillinger på møtet mot å få åpnet dette flomløpet. Biologene fokuserte på at en åpning av Vesle-Gausa vil styrke det biologiske mangfoldet, særlig for mange fiskearter. Andre var mer opptatt av at en gjenåpning av Vesle-Gausa vil lette på flomsituasjoner. Når det er flom både i Gausa og Lågen, og normal til høy vannstand i Mjøsa, får en de verste flomproblemene. Da er Jørstadmovollane og elveslettene langs Gausa ille utsatt for neddemming og skader. I følge Kraabøl er Mjøsa demt opp flere ganger siden helt tilbake til midten av 1800-tallet. Først av hensyn til dampbåttrafikken og seinere av hensyn til vannkraft og flomregulering. I dag er Mjøsa sin normalvannstand 2,2 m høyere enn før oppdemming begynte, sa Kraabøl. Dette har ført til at vannstrømmen fra Lågen bremses opp tidligere i møte med trykket fra Mjøsa enn på midten av 1800-tallet. Oppstuvingen av Lågen er merkbar allerede ved Jørstadmovollane.

I dag tvinges alt vann – og elvgrus og slam – i Gausa i hovedløpet under brua på Gausdalsvegen og Blåbrua og ut mot den mektigere strømmen i Lågen. Gausavannet med grus og slam bøyes av ned langs Sundstranda og blander seg med Lågenvannet videre nedover i Lågens hovedstrøm og i veitene (flomløpene) bak de ytterste Jørstadmovollene. Ved å åpne Vesle-Gausa vil kollisjonen mellom Gausa og Lågen ikke bli så voldsom ved de årlige normalflommene. Veifyllingen til Gausdalsveien fra rundkjøringen til Sundgårdsbrua vil beskytte den store indre Jørstadmovollen.

Et springende punkt er kostnadene ved ombygging av rundkjøringen og åpning av Vesle-Gausa. Det må påhvile myndighetene som i sin tid utførte bommerten ved å lukke Vesle-Gausa. Den statlige naturforvaltning med årlige milliardbudsjetter kan bidra. Statsforvalteren i Innlandet har brukt 10-15 millioner kroner hvert år siden 2015 til å herje rundt på myrer med gravemaskin og tettet igjen gamle grøfter – såkalt naturrestaurering av myr. Et sløseri med penger, fordi myra restaurer seg selv i løpet av 100 år, når grøftene ikke vedlikeholdes.

 

Et annet springende punkt er at det ikke må opprettes en naturvernforskrift og praksis av denne som er samfunnsfiendtlig – at Gausa og flommarkskogen langs elva ikke skal røres. Det må tillates grusuttak i vannløpene og annen flomsikring og skjøtsel av flommarkskogen.