Biologi-kjendisen og naturvernprofeten professor Dag O. Hessen hadde i begynnelsen av februar sin forførende naturvernartikkel «Mjøsa på vippepunktet» i Lillehammer byavis
Arnt Orskaug
Leder Lillehammer Industri. og næringsparti (INP)
Vip, vip, Vippetangen konditori – pass på at du ikke mister sjela di der, sier jeg noe modifisert etter Øystein Sunde. At Mjøsa eller andre økosystemer – alt livet på planeten for den sakens skyld – har et økologisk vippepunkt, er faglig regelrett sprøyt. Naturen har ikke noe balansepunkt. Økosystemer er dynamiske – stadig i endring, biologisk suksesjon. Det er derfor livet på planeten har hatt og vil ha det for framtida, en biologiske evolusjon, utvikling. Hadde alt vært statisk, i balanse, vært i ro, ville ikke Darwin klart å lage noen utviklingslære. Artsmangfoldet er heller ikke som oppstilte dominobrikker – faller en, faller alle, og alt går lukt til helvete. Helvete var presten Hallesby sin skremsels-retorikk i sin tid. Men dette har beklageligvis også blitt klima- og naturvern-aktivistenes retorikk.
Mjøsa i dag er så ren etter Mjøsaksjonen som den ikke har vært på 100 – 150 år, sies det Gamle lågåsildfiskere har år om annet ymtet frampå om at småvokst sild og små fangster er fordi Mjøsa har blitt for ren. I badesesongen hyles det opp i media om blågrønnalgene på grunt varmet vann på enkelte badestrender langs Mjøsa. Men dette fenomenet finner en også i andre innsjøer omgitt av bebyggelse og landbruk. NIVA sine undersøkelser forteller hvert år at drikkevannet som hentes opp av dypet i Mjøsa er av helt god og stabil kvalitet.
Hessen er meget dyktig både til å skrive og snakke for seg – forførende dyktig. Men hvis denne emosjonelle vippe-punktdoktrinen er hva han foreleser for sine biologistudenter – og de taper sjela si til den – så er det skremmende.