Lillehammer-ordfører Hans Olav Sundfør gjør opp status for sine tre første år i ordførerstolen og mener at han «har fått til ganske mye fint» (GD 26.2). Han viser blant annet til:
• Utbyggingen av E6 fra Roterud til Storhove
• Den kommende etableringen av Innlandet Science Park ved Skysstasjonen
• Bygging av flere omsorgsboliger
• Opprustingen av Søre Ål skole
• En ny diskusjon om OL
Av Ola E. Skrautvol
Det interessante er at samtlige av disse prosjektene allerede lå fast i forrige ordførerperiode under Trosholmen. De var i realiteten besluttet før Sundfør tok over.
Når ordføreren fremhever meklingen hos Statsforvalteren knyttet til Skysstasjonen, fremstår dette mest som politisk pynt – et grep vi kjenner fra en rekke andre saker der utfallet i praksis var gitt på forhånd.
De midlertidige omsorgsboligene ved Lillehammer Helsehus for 20 beboere var allerede satt i gang. Dimensjoneringsarbeidet hadde dessuten fastslått i langtidsplanen at kommunen trenger et nytt sykehjem med 300 plasser i perioden 2026–2045. Likevel er det ikke satt av midler før etter kommunevalget i 2027. Det dreier seg i praksis om 550 millioner i «luftpenger».
Når det gjelder Søre Ål skole, lovet Arbeiderpartiet å realisere utbyggingen i forrige periode. Resultatet nå er en mindre oppgradering til 25 millioner kroner. Nok et klatteprosjekt, til tross for at Høyre i 2021 lovet en ny skole med kapasitet til 600 elever. I langtidsplanen finnes det ingen reelle midler til nye skoleinvesteringer før i 2031. Igjen fremstår dette som uforpliktende planer uten økonomisk dekning fra dagens koalisjon.
OL-drømmen holdes fortsatt varm på ordførerkontoret.
Samtidig kanaliseres nye millionbeløp inn i Lillehammer Olympiapark AS, en virksomhet som har hatt økonomiske utfordringer siden OL-fondet ble brukt opp i 2014. Ordføreren har fremdeles ikke lykkes med å sikre en økonomisk bærekraftig drift og den kommunale «årelatingen» fortsetter.
Høyre gikk til valg i 2023 på å rydde opp i kommuneøkonomien. Det innebar at kommunen selv skulle håndtere egne investeringskostnader og unngå å skyve en uhåndterlig gjeldsbyrde over på kommende generasjoner.
Etter tre år i posisjon peker både planer og økonomiske realiteter i motsatt retning. Kommunedirektøren har slått fast at dagens gjeldsvekst ikke er bærekraftig, mens Høyre-ordføreren styrer mot en gjeldsøkning på 66 prosent fra dagens nivå. En slik gjeldsgrad vil kommunen ikke kunne håndtere uten store kutt i lovpålagte tjenester.
Dette viser Høyre ikke gjort annet enn å videreføre gårsdagens politikk fra Arbeiderpartiet, en politikk som Høyre selv gjentatte ganger har kritisert, men likevel viderefører.
De vesentlige politiske sakene når det gjelder barn, skole og eldreomsorg (Dimensjoneringssaken) er utsatt til etter valget i 2027 fordi man ikke har egenkapital og ikke kan ta opp mer lån.
Konklusjonen på dette er at ordføreren med sin koalisjon fortsetter å bygge luftslott – store planer uten realistisk økonomisk grunnlag.
Strategien synes å være at den helt nødvendige og ubehagelige ryddejobben vil bli overlatt til neste kommunestyre fra 2027 til 2031.
Er dette godt nok politisk håndverk for å holde på ordførervervet i neste periode?
