Gjennom Nasjonal Transportplan (NTP) har Bane NOR fått i oppdrag å øke kapasiteten på Dovrebanen. For å klare dette er det under planlegging fire kryssingsspor på Otta, Dallerud, Moelv og Brumunddal. Tiltakene vil utvide dagens jernbaneanlegg med et ekstra spor som vil være langt nok til at to godstog kan møtes.
-Når det gjelder planleggingen av kryssingssporet ved Dallerud, så er dette i startfasen. Foreløpig fremdriftsplan tilsier at 1.gangs behandling av planforslaget skal skje innen utgangen av 2025. Om alt går etter planen håper vi å ha en vedtatt reguleringsplan innen utgangen av 2026. Men det er usikkerhet rundt fremdrift da det er mye arbeid som gjenstår med planen og den skal også gjennom både administrativ og politisk behandling i Lillehammer kommune, opplyser Gunnar Børseth, kommunikasjonsrådgiver i Bane NOR.
Strekningen mellom Lillehammer stasjon og Dallerud er det lengste strekket uten kryssingsmulighet mellom Lillehammer og Hamar. Kryssingssporet skal gi økt kapasitet, først og fremst for godstog, men flere kryssingsspor på strekningen Otta – Hamar vil være positivt med tanke på punktligheten for all trafikk.
Lillehammer kommune har tidligere avgitt høringsuttalelse til «Godsstrategi Innlandet», utarbeidet av fylkeskommunen. Her blir det påpekt at vedtatte og innarbeidede tiltak i NTP må gis prioritet, og gjennomføres raskest mulig, blant annet fordi sprengt kapasitet på Dovrebanen mellom Lillehammer og Hamar er en begrensende faktor for å kunne overføre mer gods fra veg til bane både regionalt og nasjonalt. Også det nye sykehuset i Moelv blir vektlagt.
-Med etablering av nytt sykehus i Moelv vil behovet for og etterspørselen etter økt persontransport øke betydelig. Dette vil bli begrensende for godskapasiteten på Dovrebanen. Alternativet er at langt flere personbilreiser i mjøsområdet må foretas med privatbil.
89 prosent av all godstransport i Innlandet skjer med bil og 11 prosent med tog. Innlandet er dessuten viktig for transport av transittgods, hvor bilen står for 85 prosent av alt transittgods, mens jernbanen står for 15 prosent. Dette er i hovedsak stykkgods og industrigods som transporteres over lange avstander, og som har mulighet til å bli overført til bane. Jernbanen har for øvrig en sterk posisjon når det gjelder transport av tømmer ut av fylket.