Faren ville at hun skulle gå i hans fotspor og bli lege. Selv ville hun gjøre som moren og bli skuespiller.
Tekst og foto: Henning Log
Men Anne Kristine Thorsby ble ingen av delene.
I stedet har hun gjennom mange år vært en anerkjent billedkunstner. Sitt store gjennombrudd fikk hun gjennom Peer Gynt-utstillingen i 2004.
-Det var absurd. Hele utstillingen ble utsolgt på to timer. To år senere ble jeg invitert til å ha separatutstilling i New York. Etter det har det rett og slett bare gått kjempebra, smiler kunstneren med atelier i Storgata, i det som en gang var en systue. Her jobber hun fem dager i uka, også på lørdager og søndager når det er nødvendig.
-Jeg er en hardtarbeidende kunstner som er så takknemlig over at jeg kan leve av dette.
Akkurat nå er hun i innspurten med å forberede en utstilling i galleri Hervold på Hamar. Galleristen sakser fra Morgenbladet når han introduserer Anne Kristine: Morgenbladets kunstanmelder Tommy Olsson skrev for en tid tilbake: «Bildene hennes er for gode til ikke å bli lagt merke til».
Videre heter det at for Anne Kristine har «fjellandskapet stor betydning for komposisjonen av hennes malerier på lik linje med havet som hun har sterk tilknytning til. Å sammenfalle disse to naturelementene er noe hun mestrer gjennom et fritt figurativt fargesterkt uttrykk og hvor hun får frem en kraftfull energi i sin billedkunst.
Til galleri Hervold har hun med seg 15 bilder, alle med motiver fra naturen.
-Jeg jobber ikke med konkrete landskaper, men er allikevel figurativ i et abstrakt formspråk. Det gir meg en frihet til å jobbe med noe som ikke må være konkret, men som allikevel kan assosieres til fjell eller hav.
Malingen strykes på med sparkel.
-Da kan jeg legge lag på lag med maling, slik at man ikke skal se hva som ligger oppå og under. Det skal vibrere litt. Det er energien i naturen, det er den jeg prøver å finne, eller hente frem, sier Anne Kristine.
Faren hennes var den anerkjente forskeren Erik Thorsby, professor i immunologi og en av pionerene i norsk transplantasjonsmedisin. Moren heter Wenche Medbøe, skuespillerinne med en for mange kanskje litt mer kjent søster, nemlig Katja Medbøe.
-Faren min hadde veldig lyst til at jeg skulle bli lege, så han ble nok skuffet. Men han ble glad etter hvert. Han var vel mest redd for at jeg ikke skulle klare å leve av dette, smiler Anne Kristine, som hadde tanker om å bli skuespiller.
-Men så «datt» jeg inn på kunst- og håndverksskolen. Jeg hadde bare lyst til å lære å tegne og male, og så kom jeg inn på første forsøk. Det er jeg veldig takknemlig for, men de to første årene visste jeg ikke helt om det var dette jeg skulle drive med. Men så ble jeg veldig oppslukt av det, samtidig som jeg hadde så stor respekt for billedkunstnere at jeg ikke kunne forstå at jeg kunne bli det. Det tok mange år før jeg turte å kalle meg billedkunstner, avslører Anne Kristine.
I begynnelsen av karrieren var det tegning som opptok henne mest.
-Mitt diplom er store tegninger. Men så ble det mer og mer maling, og nå er jeg veldig maler. Også disse bildene er i forholdsvis store formater. Jeg trenger det armslaget når jeg jobber. Bruker hele kroppen. Jeg ønsker også at de som ser skal komme litt inn i bildene, hvis du skjønner hva jeg mener. Du blir litt sugd inn, forklarer Anne Kristine, som tror at billedkunstnere kan være viktige også i vår tid.
-Bildene snakker med et annet språk enn ord. Det er mye uro rundt oss, og det å få komme inn i en billedverden kan være godt. Jeg har tenkt mye på det når jeg jobber.
Utstillingen i galleri Hervold åpner lørdag 13. september.