Helleristningene på Drotten i Fåberg påvirkes av kalkutfelling. Nå vurderes nye tiltak mot problemet.
Tekst og foto: Henning Log
Riksantikvaren bevilget nylig 42 000 kroner til arbeidet med konsekvensutredning og tiltak for å sikre den flere tusen år gamle bergkunsten ved Lågens bredd. Arkeolog Tina Amundsen i Innlandet fylkeskommune sier til Byavisa at prosjektet ikke er igangsatt ennå, men at det skal skje i nær fremtid.
På sett og vis haster det, selv om problemet har vært der i flere tiår. Steinblokken med helleristningene ble sikret på 1960-tallet, da man var redd den skulle rase ut. Et par år senere ble det støpt en betongkant forsterket med stål innunder to blokker. I alle år etter sikringstiltakene har vannet trengt gjennom betongen og dekket ristningene med kalk- og jernutfelling. Siden den gang har man forsøkt å finne en løsning på problemet.
Høsten 2022 var blant annet Tina Amundsen og flere andre representanter fra fylkeskommunen på befaring. Med på tuen var også David Vogt fra Kulturhistorisk museum. Det ble fokusert på problemet med avrenning av kalk over helleristningene. I etterkant av befaringen er det tatt kontakt med ANNO Domkirkeodden. Representanter herfra har sagt seg villige til å delta på befaring i år og eventuelt påta seg et oppdrag i forbindelse med tilstandsvurdering og å finne en løsning på problemene med avrenning av kalk.
Pengene som nå er gitt av Riksantikvaren skal dekke både konsekvensutredning, befaring og evaluering. Det ble opprinnelig søkt om 80 000 kroner. I søknaden blir det påpekt at det ikke er utarbeidet skjøtselsplan for Drotten, og at dette er noe man nå ønsker å få gjort
Helleristningene på Drotten er gjort tilgjengelige for publikum og tilrettelagt med to informasjonsskilt ved Hunderfossvegen. Det er også opparbeidet en liten parkeringsplass. Herfra går det tursti ned til Lågen og helleristningene. Stien er merket og tilrettelagt av Lillehammer og Fåberg historielag som del av Fåberg kultursti.
2025-potten til sikring av blant annet bergkunst var i år på åtte millioner. Potten deles ut til ulike prosjekter hos fylkeskommunene, Sametinget og de arkeologiske forvaltningsmuseene. Mange prosjekter skjer i samarbeid med kommuner, lokale aktører og frivillige.
– Bergkunsten i Norge er fascinerende og unik. Det er registrert over 2500 steder med bergkunst i hele landet. Den norske bergkunsten er en kulturskatt som bør være tilgjengelig for flest mulig. Derfor er det så viktig at den blir vist frem, men også tatt godt vare på og sikret for våre etterkommere, sa riksantikvar Hanna Geiran da bevilgningen ble offentliggjort.