Mange av de første innflytterne hadde handelsbakgrunn. Ole Solberg skilte seg ut ved å være en av de få som var håndverksmester. Han hadde borgerskap fra Moss som skomakermester, og han var ikke mer enn 28 år da han og hans danske kone, Ingeborg Marie, i 1827 tok inn hos bonden på Suttestad, Jens Suttestad.
Foto: Leif Aas (ca 1920–1930).
Ved den første tomteutvisningen i påsken 1828, fikk han ei hjørnetomt i Sundgata rett ved siden av korskirka. (i dag Mathiesensgate 1). Her bygde han stort, et toetasjes våningshus med elleve rom. Begge etasjer hadde kjøkken, slik at huset inneholdt to leiligheter. I tillegg bygde han stall og fjøs. Jens Suttestad hjalp han med å finansiere dette store prosjektet, både i form av pengelån og bygningstømmer.
Tvangsauksjon
I likhet med flere av de første innflytterne, ble det ikke noe særlig inntekt på Ole Solberg heller. Han kom raskt i pengenød, og snart måtte gård og løsøre under auksjonshammeren. Kreditorene lot ham likevel bo på hjørnetomta. Ole Solberg var tydeligvis en mann med ambisjoner og energi. For etter hvert ble han en av de få innflytterne som faktisk begynte å tjene penger, først og fremst ved restauratør- og marketenterivirksomhet. Og i 1834 klarte han faktisk å kjøpe tilbake gården sin. I tillegg utvidet han restauratør- og marketenterivirksomheten sin ved å etablere seg nede på Kopperberget. Kanskje hadde han fått nyss om Ludvik Wieses dampskipsplaner og ville plassere seg strategisk i forhold til denne nye virksomheten? I alle fall festet han 500 dekar av Jørgen Hammer på dette området nede ved Mjøsa i 1835. Det var ikke småtterier Ole Solberg bygde denne gangen heller: en diger hovedbygning, en stor pakkbod, en kjeglebane med kjeller(!), uthus, vedskur, brygge med båthus og salgsbod ved Sundvegen. I 1839 flyttet han med hele familien inn i den nye boligen, mens gården ved kirken ble leid ut i sin helhet.
Dansesal
Nede på Koperberget drev Ole Solberg både restaurant og dansesal, sikkert til lyst og glede for mang en lillehamring i 1840-åra, men også til forargelse for andre. I tillegg til dette anla Solberg også et pottaskekokeri på Kopperberget. Og rundt hele eiendommen gikk et solid plankegjerde med porter. Det var en imponerende og dristig satsing av denne fortsatt unge og forhenværende skomakeren.
Leietakere i hans gamle gård ved kirka var fra 1841 til 1846 Marcus og Josephine Thrane. Ekteparet drev i denne perioden en privatskole i gården. De rakk å få tre barn mens de bodde der. En folke- og dyretelling i 1845 forteller oss at ved siden av to husholdninger på til sammen 10 personer, fantes det i gården «2 stkr. stort kvæg, 4 stkr. får og 2 stkr. svin». Husdyrhold var vanlig i bygårdene på denne tida.
Solberg til Amerika
Så skjedde noe underlig. Familien Solberg utvandret til Amerika. Først sendte Ole Solberg i 1849 sin eldste sønn, Hilarius, over til Amerika. Hilarius må ha sendt positive meldinger tilbake, for i 1852 dro også faren over Atlanteren sammen med den nest eldste sønnen. Kone og to barn ble igjen på Lillehammer- inntil videre. De flyttet etter i 1858. Solbergfamilien foretok slik den klassiske etappevise familieutvandringen.
En kan undre seg på hvorfor Ole Solberg utvandret. Noen flukt fra en skakkjørt økonomi kan det ikke ha vært. Ikke bare gikk forretningene hans bra, men like før han dro hadde han også investert i den nye byen ved Storhamar ved å kjøpe tomt og bygge hus. Så selger han altså alle eiendommene og kaster seg ut i noe helt nytt, 52 år gammel, en anselig alder på denne tida. Kan det være at han var gått lei av alle de lover og regler som begrenset hans økonomiske handlefrihet? Kanskje opplevde han politiets og embetsverkets stadige kontroll som en form for forfølgelse? Han opptok nemlig mange sider i politiets protokoller, og byfogden betegnet hans bevertningssted nede ved brygga som «det forargerlige hus».
Det gikk bra for Solbergfamilien også i det nye landet. De slo seg ned like ved byen La Crosse i Wisconsin. Her var det mange nordmenn (og mange fåberginger) som slo seg ned. Ole Solberg startet et nytt liv som farmer. Sønnen Hilarius ble til og med i 1859 valgt til sheriff i La Crosse County. Ole Solberg døde i 1886, 87 år gasmmel. Hans kone, som nå kalte seg Mary, døde i 1890 86 år gammel.
Solbergs eiendommer i Lillehammer
Hva skjedde Solbergs eiendommer i Lillehammer. Bygningskomplekset på Kopperberget ble i 1857 kjøpt på auksjon av Lillehammer kommune for en pris på 1800 spd. Gården i Sundgata (Mathiesensgate 1) ble solgt året etter og hadde flere eiere, blant annet fogd J. Horster. Fra 1969 har gården vært eide av frimurerlosjen i Lillehammer.