På den nest siste dagen i juli er det 50 år siden Kong Olav V åpnet verdensspeiderleiren Nordjamb’75 på Jørstadmoen. Nå inviteres det til mimretreff.
Tekst: Henning Log
17 259 speidere fra 93 land satte hverandre i stevne da Kong Olav V svingte med uniformslua og ønsket alle velkommen til Nordjamb’75 på Jørstadmoen. Islandske Ragnhildur Helgadóttir, presidenten i Nordisk råd, og László Nagy, generalsekretæren i Verdensspeiderbyrået, talte også ved åpningsseremonien. Kong Carl XVI Gustaf av Sverige og statsministrene Anker Jørgensen (Danmark) og Trygve Bratteli (Norge) besøkte også leiren som fikk hele 50 000 besøkende.
Deltakerne fra 1975 vil i dag være i midten av 60-årene. Hvem som deltok vet deltakerne best selv, for de som arrangerer gjenforeningstreffet har nemlig store utfordringer med å finne fram til navnene på speiderne fra den tiden.
-Navn og adresselister fra den tiden er gått tapt. Vi kjenner noen navn, og oppfordrer alle som kan om å fortelle dette videre slik at budskapet om gjenforeningstreffet sprer seg. Kanskje kan vi klare å samle et sted mellom 50 til 100 personer, sier Tore Vea fra Lillehammer. Han var på arrangørsiden i 75, og er en av tre initiativtakere til jubileumstreffet.
-Vi hadde en liten samling for 10 år siden, men nå tenkte vi at det var greit å gå ut litt bredere. Det er ikke sikkert vi er med neste gang det er treff, funderer Vea, som anfører at mange fra arrangørsiden er borte i dag.
Antallet lillehamringer som fikk delta på selve jamboreen, er høyst uvisst. Men det kan ikke ha vært spesielt mange, for Norge hadde en begrenset kvote på 600 speidere fordelt over hele landet.
-Jeg vet at det var en tropp fra Lillehammer, men som sagt så sliter vi med å finne ut hvem de var, sier Vea.
I krysset Jørstadmoveien/Baklivegen står det en minnestein som markerer den store jamboreen som fant sted for 50 år siden. Det er her deltakerne skal møtes for taler og hilsener, før turen går videre til Maihaugsalen for visning av Nordjamb’75-filmen.
-Det ble også skrevet en egen leirsang. Jeg tenker at vi skal prøve å finne ut hvor mange det er som husker den, ler Vea, som også spøker med at jamboreen i 75 var mye større enn OL i 94.
-Vi hadde 17 000 deltakere mens det på Lillehammer bare var 1 700. Vi hadde 93 nasjoner, mens det på Lillehammer var 50-60. Men så hadde vi hadde litt enklere logistikk, humrer Vea.
Det var de fem nordiske landene som i fellesskap arrangerte den 14. verdensspeiderleiren på Lillehammer. Leiren fikk navnet Nordjamb, sammensatt av «Norden» for de fem arrangørlandene, og «Jamboree» som er speidernes betegnelse på en slik verdensspeiderleir som arrangeres hvert fjerde år.
Ifølge speidermuseet.no bestod ukeprogrammet av haik, to ekskursjoner og et titalls leiraktiviteter. En av de nye aktivitetene som ble gjennomført på jamboreen på Lillehammer var haik. Deltagerne ble delt inn i internasjonale tropper, og sendt ut i fjellheimen nord for Lillehammer. Hele 235 ruter med ulike vanskelighetsgrader var laget. Det ble også spesiallaget egne kart, samt en folder som fortalte hva speiderne kunne vente seg i den norske fjellheimen.