Skal man skrive noe Lillehammer-relevant er ikke Mjøsa noe dårlig utgangspunkt. Det er naturligvis slik at Hamar, Gjøvik og andre steder kan påberope seg en viss hevd på Norges største innsjø, men la nå det ligge. Alle i Lillehammer har et forhold til Mjøsa, vi har badet på Mosodden (skjønt Mesnaelva og badedammen var foretrukket), mange har gått på skøyter her, fisket i Svartevja (stor gjedde) på forsommeren eller satt støkrok etter lake (altså låkå) på Lågen. Noen av oss deltok også på lågåsildfiske med langhov her, og padlet med kano i de mange Amazonas-liknende delene av Lågendeltaet. Lågendeltet ja. Mye kunne vært sagt her, men la nå det ligge i denne omgang. Det var Mjøsa.
Tekst: Dag Olav Hessen
Hessen er lillehamring, professor i biologi ved UiO og forfatter. Han arbeider mest med karbonsyklus og koblingen mellom klima og natur, men har sin bakgrunn innen evolusjon og økologi og har jobbet mye med vann og vannforurensning. Han vil levere månedlige innlegg i Byavisa
Mjøsa er altså Norges største innsjø, det vet alle, og en så stor sjø var ansett for å kunne ta imot det meste av stoffer vi slapp ut i den. «The solution to pollution is dilution», som det har blitt sagt. Nå vet vi at det er grenser for hva Mjøsa kunne ta imot, og det ble klart allerede på 1970-tallet. I 1973 ble Mjøsaksjonen etablert, en da ung miljøminister Gro Harlem Brundtland gikk i bresjen, og alle stilte opp for å redde Mjøsa. Det var en formidabel dugnad, og den ble vellykket. Siden min far var sterkt involvert i prosessen som byveterinær på Lillehammer fulgte jeg aksjonen på nært hold – senere skulle jeg selv jobbe med vann og Mjøsa, og hadde en av mine tidlige ytringer i GD under tittelen «Mjøsvann i mikroskopet» tidlig på 80-tallet. Men hvorfor var Mjøsa truet, og hvordan ble den reddet?
Trusselen var overgjødsling både fra avløpsvann og landbruk. Fosfor var populært i vaskemidler, og husmødrene (ja det het det en gang) gjorde en formidabel innsats for å bidra til overgangen til fosfatfrie vaskemidler. Og landbruket bidro med avrenning av ikke bare fosfor men også nitrogen, med opphav i (over)gjødsling. Disse næringssaltene stimulerer ikke bare vekst av planter på land, men også i vann, og denne gjødslingen førte til en formidabel økning av alger. Denne overgjødslingen var allerede godt kjent i vann og vassdrag på kontinentet, også andre vann i jordbrukslandskap, men at selveste Mjøsa skulle kunne trues av dette var noe nytt. Vannet ble grumsete av alger, siktedypet avtok, og masse organisk materiale sank ned i dypet der det forbrukte oksygen.
Og da til vippepunkter. Jeg bidro både i 2023 og 2025 til en stor internasjonal rapport om storskala vippepunktet der vi har sett på risikoen for at Amazonas kan nå et vippepunkt og bli savanne, at korallrevene når en kritisk terskel, at permafrosten tiner opp, at Grønlandsisen tiner eller at Golfstrømmen kollapser. Alt drevet av økt temperatur. Og vippepunkter finnes i mindre skala, som i innsjøer. Her nås en kritisk terskel når bunnvannet blir oksygenfritt, da frigjøres masse fosfor fra sedimentet, og det blir veldig vanskelig å reversere denne utviklingen. I Mjøsa ble denne utviklingen reversert i grevens tid. Er så Mjøsa reddet til evig tid? Tja, kanskje ikke helt. Det er fortsatt periodevis for høy tilførsel av nitrogen og fosfor, men temperaturøkningen bidrar også. Mjøsa har for lengst passert «1,5 grader målet», og maksimumstemperaturen har i løpet av snaut 50 år økt fra 14 til 17 grader. Det er mye! Og dette bidrar også til risiko for oppblomstring av blågrønnalger og dårligere oksygenforhold.
I oppveksten på Lillehammer visste vi at det egentlig aldri ble gode badetemperaturer nord i Mjøsa før på sensommeren. Når varmen endelig kom på forsommeren varslet det at Ottaflommen også kom med sitt grønne og iskalde smeltevann fra Jotunheimens breer. Nå er breene på rask retrett, og på sikt er dette godt nytt for badetemperaturene, men dårlig nytt for Mjøsa. Allikevel, Mjøsa er trolig over den kritiske kneika for overskuelig framtid, og fortsatt en kilde til drikkevann – og storørret, lågåsild og låkå for de som har den slags interesser.