Stiftelsen Lillehammer Museum har satset betydelig det siste året i bruk av sosiale medier i sin kommunikasjon utad. Thea Haukaas Nilsen (28) ble i fjor ansatt som innholdsprodusent i en nyopprettet stilling, der hennes oppgaver i første rekke er å jobbe med innhold til museenes sosiale mediekanaler og nettsider.
Tekst og foto: Jørgen Skaug
Sammen med et markedsteam av dyktige medarbeidere fyller de museets sosiale mediekanaler med engasjerende og lærerikt innhold. Og museet har virkelig fått et oppsving i sosiale medier som legges merke til. I løpet av ett år er antall brukere som følger Maihaugen på Instagram doblet til nærmere 20.000, og flere av videoene fra museumsbondens daglige arbeide har hatt godt over en halv million visninger på Instagram.
Rester av juletreet blir turu.
I en av videoene som er lagt ut på Instagram viser museumsbonden Anders Hagen (68) fra Tretten hvordan en kan lage en turu (eller visp) av toppen fra det gamle juletreet. Dette var den tidas miksmaster,» sier han, og var i bruk i mange hjem til ut på 1950-tallet. Anders synes det er både overraskende og gøy at så mange vil se en slik video. Nylig fikk han for eksempel høre at det var en lærer som ønsket å bruke denne videoen i undervisningen, der elevene fikk i oppgave å ta vare på restene av det gamle juletreet.
I en annen video på Instagram og i ungdomskanalen TikTok viser og forklarer han hvordan lage en god gammeldags sopelime av bjørkeris. Denne har også hatt over en halv million visninger, og mange har skrevet sine kommentarer.
Viser historisk tømmerdrift
Flere videoer fra Museumsbondens arbeid i skogen nå i vinter, slik som var vanlig i 1930-årene, er lagt ut på sosiale medier. Her blir en blir en kjent med bruken av de fleste redskapene som var i bruk på den tiden som øks, barkespade, navar og tigersvans. Og hesten ble brukt til all tømmerkjøring med ulik hesteredskap. I den gamle skogskoia, som er flyttet fra Gropmarka til Maihaugen, hviler tømmerhoggerne, og her stekes det flesk og kokes kaffe. Også disse videoene har hatt godt over en halv million visninger, der mange har skrevet sine kommentarer, bl.a.
• «Fin filmsnutt. Så fint å sjå, det som en gang var. Ja, dette var slit, trengte ikke treningsstudio den gangen. Å så hesten da – brukt til det den skal brukes til, og ikke for opptreden, å frakte turister etter asfalt….»
• «Masse historie i måten dere gjør det på, og ikke minst bruk av alle redskaper vi stadig vekk ikke skjønner hva er til. Her fikk vi masse svar!»
Men en bestemt video om tømmerlunning har skilt seg ut.
Søndag 9. februar la Thea ut en 60 sekunder lang video på Instagram som viser hvordan museumsbøndene på Maihaugen lunner tømmer med hest ved bruk av et fjørdrag (også kalt sjølgodrag), som var i vanlig bruk i skogen til ut på 1960-tallet. Denne videoen tok helt av. I løpet av fem dager hadde den hele 40 millioner (Nå godt over 50 millioner) visninger og med hundrevis av kommentarer fra folk fra hele verden. Til tross for at museumsbondes snakker Tretten-dialekt, forstår alle hva som skjer i videoen. Se videoen her.
En av kommentarene: «Could not understand a word but I instantly knew what he was talking about and it’s a genius idea».
– Vi tror nesten ikke det vi ser her. Museet har fått et oppsving i sosiale medier som legges merke til. Visningstallene fortsetter å øke, det er helt spinnvilt. Slike tall er inspirerende, her får vi virkelig vist fram oss selv og vårt budskap. Dette betyr mye for markedsarbeidet vårt, sier avdelingsleder for kommunikasjon og formidling Eirik Torbjørnsen.
Hvorfor slår han så godt an?
Som nytilsatt innholdsprodusent la Thea Haukaas Nilsen fort merke til at videoer av Anders hadde hatt stor interesse, og tenkte at dette var noe Maihaugen burde dra nytte av. – Anders Hagen har en ekstremt god formidlingsevne. Han er kunnskapsrik, er seg selv og prater Tretten-dialekt. Han har lyst til å dele og formidle den historiske kunnskapen han besitter så den ikke forsvinner for ettertiden. Dette gjør han på folkelig, naturlig, enkel og ekte måte. – Anders slår an på visninger, lagringer, delinger og får masse kommentarer. Det er kommet følgere fra hele verden, mange fra USA, Tyskland og Russland. Vi bestemte oss for å ikke pynte på ting, men heller holde innholdet naturlig og ekte. Og det funket jo veldig bra, sier innholdsprodusenten.
– Det er mange som etterlyser mer av ham. Folk kommenterer at de vil se mer av Anders, sier innholdsprodusent på Maihaugen, Thea Haukaas Nilsen
Eplet faller ikke langt fra stammen.
Far til Anders, Hans Hagen som døde i 2005, var småbruker, taler og historieforteller utenom det vanlige. I 1996 ble han tildelt Kongens fortjenestemedalje i Gull. Under denne seremonien takket han for de evnene han hadde fått; talegavene, hukommelsen og klokskapen. Mon tro om ikke Anders Hagen har arvet noen av sine fars evner.
– Mer enn bare klikk
Bonden Anders Hagen sier selv at han synes det er overraskende at så mange vil se videoene av ham. – Det er så vanlige ting jeg viser fram. Det jeg synes er mest moro er at folk ønsker å lære det jeg snakker om. Det viser at det fører fram til noe mer enn bare klikk. Jeg hadde aldri trodd at det skulle ta slik av.
– Noe av de fineste ved å jobbe på Maihaugen er å få følge alle årstidene med både onning og slått, ta vare på ting og driver i skogen på gamlemåten, og ikke minst alle de gode samtalene vi har med de besøkende, sier han.
Skiller seg ut
Anders Hagen er populær blant både unge og eldre, men særlig unge menn ser ut til å bli «påvirket» av videoene. Bonden tror at videoene er så populære fordi han står i kontrast til mye av det man vanligvis ser på sosiale medier.
– Dette handler om enkle ting som mange husker og har hørt om, og som fenger i en tid når alt skal gå så lettvint og fint og flott. Hvor mange legger ikke ut selfies og glansbilder av hvor fint og supert de har det hele tiden. Det jeg formidler er helt vanlig ting som før var dagligdags, sier han.
Innholdsprodusent Thea Haukaas Nilsen tror de har truffet en egen liten nisje.
– Jeg tror en del av appellen er at Anders er en litt god bestefar, med en egen varme. En kommenterte nylig at vi trenger flere fra Anders sin generasjon på TikTok. Han stiller på en måte med mer pondus enn en ung person som snakker om det samme, legger hun til.
Mange kommentarer på Instagram – et lite utvalg;
• Denne er så koselig. Da jeg var barn, fikk vi ungene med nistepakke og ble med pappa for å hente tømmer. Ikke lange stubben å kjøre, og flatt terreng. Så vi fikk sitte på stokkene. Og dølahesten Rauda var trygg i arbeidet sitt, altså en herlig filmsnutt som får meg til å minnes de gode gamle dager.
• Herlig! Dette er perfekt helgeprosjekt og nå er det masse snø på trammen som må børstes vekk!
• Slike laget vi da jeg var barn på 60 tallet, men vi brukte hyssing for å feste greinene sammen. Sopa gårdsplassen med en slik.
• Dette gir gode minner fra min barndom husker jeg var med bestefar og fant kvister som han siden laget en sopelime av.
• Masse historie i måten dere gjør det på men ikke minst alle redskaper vi stadig vekk ikke skjønner hva er til. Her fikk vi masse svar!!