– Her har mange mennesker jobbet i mange uker, sier direktør Nils Ohlsen ved Lillehammer Kunstmuseum og sikter til utstillingen «Bonnard og Norden» som åpner i morgen. En utstillingsåpning som det kun er solgt forhåndsbestilte billeter til. – Nå er det fullt, konstaterer Ohlsen.
Tekst: Tore Feiring
Ohlsen selv har også jobbet intenst de siste ukene, eller årene for den saks skyld. Han forteller om fire års hard jobbing for å få denne utstillingen på plass. – I europeisk sammenheng er dette en stor utstilling, sier han der han viser Byavisa rundt. Ikke lite stolt, det er stort for et såpass lite kunstmuseum å få til dette. – Men gode, personlige relasjoner har vært viktige i dette, blir vi fortalt. – Dessuten må vi ha tillit, vi må ha økonomi og vi må ha et godt renomme for å få dette til. Det kan man forstå, så lenge det er snakk om utlån fra 35 forskjellige museer rundt i verden. – Vi snakker om utlån fra 11 forskjellige land, i tillegg kommer verker som er lånt oss fra private samlere og eiere. Det er over 100 verk fra Pierre Bonnard som vi vises, samt et førtitalls arbeider fra nordiske kunstnere. Kun to av verkene er fra egen samling.
Utstillingen inneholder en rekke Bonnard-malerier fra ledende internasjonale museer som Musée d’Orsay og Petit Palais i Paris, Musée Bonnard i Le Cannet, National Gallery i Washington og TATE Modern i London.
På vår rundtur forteller Ohlsen oppglødd og engasjert om Bonnards kunst, og hvorfor de forskjellige nordiske kunstnerne er plassert ved siden av Bonnards malerier. – På mange måter kan du si at denne utstillingen både er internasjonal, nasjonal og lokal, smiler Ohlsen, – her har du blant annet Thv. Erichsen og Henrik Sørensen fra gjengen kjent som Lillehammer-malerne.
Bonnard og Munch
– Denne utstillingen er et samarbeid med National Museum i Stockholm, sier Ohlsen, – det var faktisk de som tok kontakt og spurte om vi var interessert i et samarbeid. Ikke verst for oss på Lillehammer å få den forespørselen, sier han. National Museum åpnet sin «Bonnard og Norden» utstilling 20. februar.
Som nevnt, fire år har han og hans stab brukt på utstillingen, direktøren ramser opp en formidabel jobb med henvendelser, forhandlinger, overbevisningsarbeid, katalogredaksjon, ressursplanlegging, søknader om finansiell støtte og ikke minst forskning ved siden av. – Jeg måtte jo finne linken mellom ham og de nordiske kunstnerne, og der fant jeg etter hvert mye spennende. Blant annet har jeg stor tro på at Pierre Bonnard og Edvard Munch var kjente med hverandre. – Uten at det bevist, korrigerer han. – Men via kunsthandler Ambroise Vollard laget de en grafisk mappe til en utstilling i 1896. Jeg ser det som veldig sannsynlig at de minglet sammen både i den forbindelse og ved andre anledninger. Mitt inntrykk er at de gjensidig inspirerte hverandre i ulike perioder. Via denne utstillingen har jeg lært Edvard Munch å kjenne på en helt annen måte også.
Kolorist
– Pierre Bonnard skulle egentlig bli jurist, utdannet seg heller som kunstner og fikk sitt gjennombrudd som plakattegner og grafisk designer, sier Ohlsen og gir oss kortversjonen av kunstnerens liv og levnet. – I 1888 opprettet han, sammen med tre venner, kunstnergruppen Les Nabis. Disse kjempet for en ny type kunst, symbolisme sterk preget av japansk kunst, japonisme. Bonnard kan også betegnes som en kolorist, en mester med farger. – Han eksperimenterte med lys, komposisjon og fargeklanger på en måte som gjorde at fargen i seg selv ble et selvstendig kunstnerisk uttrykk, sier kunstdirektøren som også er kurator for utstillingen.
Bonnard var visstnok ingen utpreget sosial type, heller litt introvert. Men veldig glad i sin kjære kone Marthe, som vi møter i mange av hans interiør og hagemalerier. Og også som aktmodell gjennom hele livet. – Det spesielle er at hun aldri ble eldre i maleriene, hun ble alltid malt som en 25-årig kvinne, sier Ohlsen. Bonnard og hans Marthe kjøpte seg to hus, et hus ved Seinen i Normandie og et hus i Le Cannet ved Cannes i sør-Frankrike. Her levde de et forholdsvis lukket, men også spenningssrikt liv sammen med masse katter og dachshunder, skal vi tro historiene om denne franske maleren.
Av de største
– Dette er et av de mest komplekse prosjekter vi noen gang har gjennomført på Lillehammer kunstmuseum, avslutter museumsdirektør Nils Ohlsen, – vi forventer stor interesse fra inn- og utland. Glede, sol, varme og ferie, den følelsen får du av arbeidene til Pierre Bonnard.
En omvisning dokumenterer dette, du verden for en eksplosjon av farger og (stort sett) det gode og hverdagslige liv. Utstillingen tar oss gjennom forskjellige temaer, ikke på noen måte kronologisk, men helt som det må være når Ohlsen selv forteller og forklarer. Det blir fort magisk og man blir lett starstrucked når en av de største, franske malerne «besøker» Lillehammer. Er det noe som må sees i sommer, er det virkelig denne utstillingen av og med en stor kunstner. En kunstner som har inspirert mange opp gjennom årene. Pierre Bonnard døde i 1947, 80 år gammel.