BILLYS KOMMENTAR
Eirik Skyseth Norheim
Vinterpride har nettopp vært avholdt i Lillehammer. Med slagordet «Love Melts Ice» har de holdt det gående hver februar siden 2019. Det gleder meg å se at de har fått etablert seg skikkelig i byen vår. Med viktige og mange støttespillere og sponsorer. En vinterfest vi som lillehamringer skal være stolte av.
Og det er nettopp dette jeg vil dra frem i innlegget mitt. At byen vår faktisk kan dette med inkludering, solidaritet og aksept.
Det er muligens ikke de de første ordene folk tenker på hvis de blir bedt om å beskrive Lillehammer i tre ord. Skal jeg gjette vil jeg tro at iallfall vintersport vil være på de flestes lister – med et 31 år gammelt skirenn (med nogo attåt) som toppkandidat.
Det betyr dog ikke at Lillehammer er lite tolerant og aksepterende. Min påstand er heller tvert om. Vi brauter bare ikke så mye med det. Vi klapper oss ikke så ofte på skuldra av det. Det bare er sånn liksom.
Verden kan se ut som faller av hengslene om dagen. Og motløsheten kan føles skremmende tett på. Selv får jeg daglig presset kraftfôr ned i magen til min indre misantrop. Det er lett å bli passiv.
Det er simpelthen ikke pent det vi bevitner om dagen.
Derfor er det godt å se at Lillehammer fortsatt står slik jeg kjenner den. Med litt småkjekling om terrasser, sykkelfelt og stasjoner. Men ellers en ganske rolig og vennlig by.
Det er vel ikke fritt for at jeg også har sett noen GGG-IAAOK* i ulike kommentarfelt – blant annet om Vinterpride. Slik vil det nok dessverre alltid være. Kari og Ola Dasslokk (de uekte og kjipe søskenbarna til de mer kjente Kari og Ola) elsker å spre sitt mageinnhold i norske kommentarfelt. Det er et fenomen verdt en egen sak. Men nå er ikke tiden for å fokusere på det. Det får vente.
På 90-tallet var det en periode der nesten enhver småby i Norge hadde et rasistisk og/eller nynazistisk miljø. Selv var jeg svært aktiv i kampen mot disse kreftene, og det var gledelig at det aldri ble etablert noe slik miljø i Lillehammer. Det betød noe – og det betyr noe.
For ti år siden var det en del snåle grupperinger som prøvde å gjøre seg relevante rundt om i landet. Og de fikk en del medieomtale. Soldiers of Odin var det en av gruppene som kalte seg. En slags vigilantegruppe som skulle spasere rundt i gatene på kveldstid for å passe på at ingen plaget jentene. Og da især skjerme dem for mennesker med mørkere hud enn dem selv. De forsvant heldigvis relativt raskt. Jeg vil tro at de ganske snart gikk lei av mangelen på action.
Uansett. På Lillehammer arrangerte vi noe vi kalte «Samhold i mangfold» som respons på disse tøysegruppenes merkverdige menneskesyn. Det ble en tverrpolitisk markering, med samtlige partier fra kommunestyret til stede. Arrangementet var svært vellykket. Det var med en god følelse i kroppen at jeg ble påminnet nok en gang at grupper som disse såkalte «Odins soldater» aldri har evnet å etablere seg her.
For noen år siden kom den islamfiendtlige gruppa SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) til Lillehammer for å holde «folkemøte». De var svært aktive med slik på den tiden. Her i byen skulle de stå på Stortorget og tale til folket. Men folket i Lillehammer hadde andre planer. Søndre park ble fylt opp av lillehamringer som ville markere mangfold og inkludering. Mens på Stortorget sto SIAN helt alene. Ingen kom. Lillehammer har aldri hatt grobunn for grumsete miljøer. Og det skal vi være stolte av.
* GGG-IAAOK = Gretne Gamle Gubber – I Alle Aldre Og Kjønn