Lillehammer Seilforening fosser bokstavelig talt fremover. Stor aktivitet og økende medlemsmasse er status når foreningen går inn i sitt fjerde driftsår.
Tekst: Henning Log
Lillehammer Seilforening er den absolutt yngste seilforeningen i Mjøs-distriktet. Stiftet så sent som i 2021, men har på rekordtid klart å etablere et miljø og et aktivitetsnivå på høyde med langt mer etablerte seilforeninger.
I fjor stod blant annet Lillehammer Seilforening som arrangør av en regatta i Seilsportligaen, seilernes øverste divisjon som samler utøvere fra hele landet. Under fjorårets sesong ble det også avviklet to fulltegnede sommerskoler, i tillegg til at det gjennom hele sesongen ble gjennomført treninger flere dager i uken.
Seilforeningen har som uttalt mål at man skal jobbe for å skaffe nasjonale arrangementer til Lillehammer de neste årene. Nordenden av Mjøsa er en fin arena for seiling, men det er en stor utfordring, og det er all drivveden som er et stadig økende problem. Kjell Andreas Steinstad sier at han har merket seg innspillene fra Mjøsa Båtforbund, som etterlyser større engasjement for rydding av drivved ved Lillehammer.
-Vi har ryddet noe drivved, og levert flere lass på Roverudmyra. Men vi har ikke økonomi til å bestille kontainere og ta store løft. Det vi bruker mest tid på er søppelrydding. Der har vi vært så heldige å få økonomisk støtte fra Handelens Miljøfond, og i fjor var vi vel sju-åtte turer på Roverudmyra. Dette er kjempefint tiltak, men i teorien har vi ikke lov til å rydde kvist. Det er bare søppel, og da spesielt plast som man er opptatt av at vi skal fjerne. Og det kommer mye plast nedover Lågen, forsikrer Steinstad. Han mener at det lokalt også bør kunne organiseres ryddeaksjoner som er spesielt innrettet mot drivved.
-Det kunne vært en kjempemulighet for idrettslag til å tjene noen ekstra kroner. Kommunen burde stått for transport. Også fylkeskommunen kunne engasjert seg i dette prosjektet, mener Steinsland.
Utfordringene med drivved er så store at seilforeningen har båter på vannet som holder unna rusk og rask når det er trening. Under regattaene i fjor sommer var flere båter kun satt inn for å rydde farlig drivved.
-De som er ute og seiler må hele tiden passe på. Det er skummelt, for båtene blir større og større og går fortere og fortere. I klubben har vi nå en båt som går like fort som en motorbåt. Treffer man en stor tømmerstokk, så skal det ikke mye til før det blir hull i skroget. I verste fall går båten ned, advarer Steinstad.
Det er spesielt i forbindelse med store nedbørsmengder at det blir ekstra mye drivved. Men nedbøren øker, og dermed er drivved-problematikken oftere og oftere til stede.
-Det er generelt veldig mye kvist i vannet. Vi seiler stort sett ut fra Lillehammer-sida, og ser at det legger seg mye drivved på østenden av Vingnes. Der det står to staker, og det går en virvel hvor det nesten bestandig er flak med drivved. Hvis vinden får tak i den, går den gjerne inn i Vingnesvika. Men det er ikke alt som ender der. Mye går også sørover, og derfor bør flere engasjere seg, blant annet fylket. Setter man inn ressurser i nordenden, så vil det logisk nok bli mindre problemer lenger sør, poengterer Steinstad.