Av Henning Log
En erfaren jeger fra Gudbrandsdalen (med plettfri vandel) er dømt til fengsel, bot og inndragning av våpen etter å ha skutt og drept en jerv. Det hele var et uhell, ifølge jegeren, som egenhendig meldte seg for politiet. I stedet for å bli belønnet for sin ærlighet og få aksept for det som i det folkelige bondevettet kalles «uflaks», blir jegeren utsatt for kraftig skyts fra offentlig myndighet, eller påtalemyndigheten, som den kalles i saker som dette.
Saken ble først forsøkt pådømt som tilståelsesdom etter straffelovens § 240, som gjelder forsettlige og grovt uaktsomme overtredelser. Tingretten fant ikke at vilkårene for tilståelsesdom var oppfylt og returnerte saken til politiet, som i stedet tok ut tiltale for overtredelse av naturmangfoldloven, som gjør det straffbart å foreta uttak av vilt uten hjemmel i lov eller lovvedtak.
Omgjøringen innebar at jegeren skulle dras for retten og dømmes der. Hvorfor det, mon tro?
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at staten har stor appetitt på å drepe jerv. I jaktåret 2024/2025 ble det felt hele 128 dyr. Aldri før har det blitt felt så mange jerv, det til tross for at bestanden i Norge er sterkt truet. Jerven er rødlisteartet, og har siden 1973 vært fredet. Bestanden for inneværende år er estimert til å være på omtrent 370 voksne jerv.
Det drives ikke ordinær jakt på jerv. Staten har en eksklusiv rett til å drepe jerv gjennom lisensjakt og såkalt skadefelling.
Jakten foregår på flere måter. Enkelte metoder blir av kritikere definert som noe av det mest makabre som skjer innen moderne jakt. Jegere fra Statens naturoppsyn finner blant annet fram til hiet, som de graver opp, drar ut valpene og skyter de i hodet. Det hender også at jervemoren jages, fanges og merkes i den hensikt at hun senere kan lede jegerne til hiet og valpene. Alt ifølge dyrevernsorganisasjonen NOAH, som vil ha en stopp på dette. Flere andre organisasjoner kreves også stans i jervejakten, og da spesielt hijakt, blant dem Norges Naturvernforbund, Norges Miljøvernforbund og Foreningen Våre Rovdyr.
Fra regjeringshold er imidlertid tonen en helt annen. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) uttaler i en pressemelding fra Miljødirektoratet at «jerven er det rovdyret som gjør størst skade på beitedyr, og bestanden har over flere år vært over det målet Stortinget har fastsatt. Derfor er jeg glad for at det i år er felt flere jerv enn tidligere og for den innsatsen lokale jegere har lagt ned.
Det er altså slik at jerv skal og må drepes i stort monn. Og det skal skje innenfor gitte rammer. Koste hva det koste vil. For jervebestanden blir av myndighetene holdt nede på et minimumsnivå, helt på grensen til det forsvarlige. Det er små marginer, og da kan det være vanskelig å skulle tåle en enslig jeger fra Gudbrandsdalen som «sklir på et bananskall» med fare for å forkludre et allerede dårlig regnestykke.
Jegeren ble tiltalt etter «Naturmangfoldloven § 75 første ledd, jf. § 15 første ledd for å ha jaktet på viltlevende dyr uten hjemmel i lov eller vedtak med hjemmel i lov».
Det fremstår som om jegeren har jaktet på jerv uten tillatelse. Men det har han vel ikke? Han jaktet på rev, men skjøt en jerv som han trodde var en rev. I dommen slås det da også fast at han ikke har handlet med forsett, altså at han ikke har skutt jerven med vilje. Han skjøt det han trodde var en rev, eller rettere sagt en korsrev, som i dommen beskrives som en «reveart som oppstår som følge av mutasjoner innenfor revearten. Den har store variasjoner i pelsfargen, men flere av korsrevene er betydelig mørkere enn vanlig rødrev. De kan også være noe større enn rødreven. En rødrev har en normalvekt på mellom 5 til 7 kilo og normal kroppslengde fra 67 til 72 centimeter. En jerv vil ha en normalvekt på mellom 12 til 18 kilo. Den kan bli opptil en meter lang, men normal lengde ligger på 70 til 85 centimeter. Det er således forskjell i vekt og størrelse på en jerv og en rev».
Ja visst er det forskjell på jerv og rev. Men I denne jakthistorien hører det også med at den felte jerven var en liten jerv. Den veide bare 13,1 kilo. Lengden sier historien ingenting om. Men hvis dommens oppgitte makslengde på rev er 72 centimeter, og jerven 85, så blir differansen 13 cm. Og når vi nå vet at korsreven er litt større enn en vanlig rev…
Koker det hele ned til noen kilo kjøtt og noen få centimeter i forskjell på en rev og jerv? Nei, saken er nok langt mer alvorlig enn som så. Det er akseptert at jegeren ikke skjøt jerven med vilje. Men han var uaktsom. Og da handler kokingen om hvor uaktsom han var. Forsvareren mente at handlingen tilhørte «nedre sjiktet av uaktsomhet» mens det i dommen slås fast at mannen handlet «på grensen opp mot grov uaktsomhet.»
Hva betyr det å være uaktsom? I dagliglivet kan det bety at man ikke er forsiktig nok. Man gjør noe uten vilje, men er bare litt klosset – eller rett og slett uheldig. I dommen mot jegeren blir det sitert fra straffelovens § 23, som omhandler uaktsomhet. Bestemmelsen angir at den som «handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden» på et område, og som «ut fra sine personlige forutsetninger er å bebreide».
Smårusk og bagateller kan i de rette hender få uante dimensjoner. Den uheldige jegeren er nå stemplet som en person som har begått fauna- og miljøkriminalitet.
Selv om jegeren ikke bevisst har drevet ulovlig jakt, og selv meldte til politiet at han hadde felt en jerv, står det å lese i dommen:
«Ved ulovlig jakt er risikoen for å bli oppdaget liten og ulovlige uttak kan ha stor påvirkning på arten. Jerven er totalfredet, men kan jaktes på etter søknad om lisens. De fastsatte kvotene regulerer antallet dyr som kan tas ut. Reguleringen av bestanden gir myndighetene mulighet til å holde kontroll på bestanden og dermed også sikre korrekt forvaltning av den, hvilket norske myndigheter er forpliktet til. Ulovlige fellinger medfører at myndighetene går glipp av verdifull informasjon til bruk i forvaltningen av stammen.
Myndighetene er informert om den felte jerven, og går i dette tilfellet ikke glipp av noe som helst. Jegeren har ikke drevet ulovlig jakt. og heller ikke gjort noe for å skjule uhellet. Allikevel er han dømt til fengsel i 30 dager, bot på 15 000 kroner, inndragning av våpen og forbud mot å jakte i ni måneder.
Allmennpreventive hensyn tilsier at det skal reageres strengt, heter det i dommen.
Ja, for det er jo særdeles viktig at folk flest ikke legger til seg vanen med å skyte fredede rovdyr for så å ringe politiet for å fortelle hva de har gjort.