Arnt Orskaug (INP) frykter at utbyggingen av skysstasjonen og den planlagte trappa i Torggutua, eller «beinbruddgutua», skal gå utover folks liv og helse.
-Debatten om Bane NOR Eiendoms utbygging på og ved skysstasjonen har dreid seg først og fremst om bygningenes høyde og løsningene for ny bussoppstilling og bussenes ut og innkjøring. Det har ikke vært registrert noe diskusjon i media eller kommunestyret om den brede lange trappa i Torggutua før spørsmålet ble stilt på kommunestyremøtet i mai. Dette til tross for at den store trappa på illustrasjoner og kart har blitt gjengitt som ei trapp i friluft – under åpen himmel, påpekte Arnt Orskaug i en interpellasjon som ordføreren besvarte i torsdagens kommunestyremøte.
Slik svarer ordfører Hans Olav Sundfør (H):
Spørsmålet handler om hvordan byen vår skal fungere best mulig for alle innbyggere gjennom hele året, i svært mange tiår fremover. Det er viktige spørsmål og målsettinger for kommunestyret og for alle som arbeider med utvikling av Lillehammer.
Jeg vil først kommentere bakgrunn og noen premisser bak den konkrete problemstillingen. Reguleringsplanen og reguleringsbestemmelsene er ferdig behandlet i kommunestyret. Det har foreløpig ikke kommet noen byggesøknad. Det forventes at denne kommer, og den vil da bli gjenstand for byggesaksbehandling.
Den vedtatte reguleringsplanen for skysstasjonen beskriver et lavt bygg i bunn. Lillehammertrappen leder opp på taket av dette bygget, som er utformet som et torg. Så er det høyere bygg som omkranser torget, på begge sider av trappen. Alt dette er ett sammenhengende bygg, og det er flere måter å ta seg frem både gjennom og altså på taket av dette bygget.
Orskaug skriver at «det er kommunen som vil sitte igjen med ansvaret for vedlikeholdet avgutua, når byggene og trappa er ferdigstilt», og at dette «vil bli en betydelig kommunal kostnad for fremtiden». Dette er ikke riktig. Tiltakshaver og grunneier vil ha ansvar for vedlikehold av området. Kommunen vil hverken ha ansvar eller kostnader knyttet til slikt vedlikehold. Dette er sikret gjennom tydelige bestemmelser i reguleringsplanen. Et slikt grunneieransvar er i samsvar med vanlig praksis ellers i byen. Gårdeiere har ansvar og kostnad med snømåking av fortau og private arealer på deres grunn, selv om disse er tilgjengelige for allmenheten.
Når det gjelder spørsmål om overbygning over den utvendige trappen, så inneholder ikke vedtatt reguleringsplan noen bestemmelser som pålegger dette. Illustrasjonene som følger reguleringsplanen har heller ikke noen slik overbygning. Det er heller ikke slik at reguleringsbestemmelsene utelukker en form for overbygning. Hvordan trappen og byggene endelig blir utformet, vil komme i byggesøknaden, og bli behandlet der. Det er samtidig viktig å huske at illustrasjonsplanen også viser trær og beplantning, som vil kunne komme som en del av trappen.
I vinterplanen som er en del av teknisk dokumentasjon som er vedlegg til reguleringsplanen, står det at det skal være «snøsmelteanlegg som tilpasses trapp/ rampe». Så vinterdriften av trappen er sikret i reguleringsplanen uavhengig av en overbygning.
Når det gjelder spørsmål om universell utforming og allmenn tilgjengelighet er dette sikret både i plan- og bygningsloven og i bestemmelser og krav i vedtatt reguleringsplan. I planbeskrivelsen kapittel 6.9 står det «I gutua gir planforslaget rom for å etablere en rampe med stigningsforhold 1:8 med hvileplan. I tillegg vil det være offentlig tilgjengelig heisforbindelse i nytt bygg i tilknytning til gutua. Denne skal være allment tilgjengelig til enhver tid». Den siste bestemmelsen er viktig for problemstillingen som tas opp. I tillegg til den utvendige trappen vil det også være en døgnåpen adkomst som ikke bare er overbygget, men i sin helhet innvendig i bygget.
Oppsummert vil ordføreren si at reguleringsplanen sikrer universell utforming på rampa/trappa, sikrer vinterdrift og også sikrer en alltid tilgjengelig adkomst med heis mellom stasjonsplanet og Torggutua innvendig i bygget.
Detaljert utforming av rampa/trappa, samt vinterplan for området vil være en del av arbeidet med byggesøknaden og av den påfølgende behandlingen av byggesaken.