”En betydelig binæring for nogle gårdbrugere er sommerlogerende. 6 a 7 gårde driver denne bedrift i større stil, idet de kan have 30 – 100 logerende hver i nogle sommermåneder.” Slik omtalte lensmann Fliflet i 1891 gardsturismen i Fåberg. Én av pionerene innenfor denne tidlige formen for turisme var garden Balberg, eid av Bernt Kristian Dahl.

TROND FEIRING
Balberg og Bern Kristian Dahl
Som sønn av Christian Dahl på Øvre Dahl hørte Bernt Kristian Dahl til Jørstad-dynastiet i Fåberg. Og som sin far, onkler og fettere var han svært aktiv i lokalsamfunnet. Framfor alt var han ordfører i Fåberg gjennom 20 år. I tillegg til sin travle offentlige virksomhet utviklet han etter hvert garden Balberg til en stor reiselivsbedrift. Derfor bør han framfor noen annen få æren av å være den virkelige pioneren i distriktets reiselivsnæring.
Bernt Dahl kjøpte Balberg i 1863. Han så de mulighetene garden hadde der den lå høyt og vakkert inntil skogen og med en usedvanlig flott utsikt. Alt midt i 1880-åra kunne det være opp til 70 gjester på Balberg. Bernt Kristian fikk bygd ut det bratte terrenget rundt garden med spaserveier til utsiktspunkter og med benker til å hvile seg på og nyte utsikten.
Anneks på Balbergkampen
deen om å bygge et anneks på Balbergkampen utviklet seg naturlig fra utbyggingen rundt garden. I løpet av noen få år ble det på Kampen bygd utsiktstårn, to bygninger med plass til overnatting for 40 gjester og et bygg med spisesal og kjøkken. I tillegg ble selve garden enda mer bygd ut med åtte nye bygninger bare til hotelldriften. Balberg Sanatorium var ikke lenger et gardspensjonat. Garden var blitt et turisthotell.
Mange kjente sommergjester
I 1892 var det på Balberg til sammen 154 gjester, de fleste for lengre tid. Det største belegget for ett døgn var nesten 100 gjester. Mange kunstnere søkte hit. For eksempel var Sigbjørn Obstfelder gjest sommeren 1894. Han var ikke bare dikter, men spilte også fiolin. Og instrumentet var med når han var ute og reiste. Han forteller fra sitt opphold på Balberg at ”der var mange mennesker, og jeg spillede hver dag sammen med en af vore bedste pianistinder, fru Haslem…” En annen kjent dikter som for en kortere periode oppholdt seg på Balberg, var Knut Hamsun. Han var der fire måneder i 1895 for å komme seg etter en lungeinfeksjon.
Gardkjerringas innsats
Å drifte et gardspensjonat var fullstendig avhengig av arbeidsomme og driftige gardkjerringer. På Balberg var dette Agnethe Johannesdatter fra Nord-Hove. Da Agnethe og Bernt feiret sølvbryllup i 1890 fikk de denne attesten i Lilehammer Tilskuer: ”(De var) banebrydere for den trafikk med sommergjester, der nu have udviklet sig så stærkt i disse egne. Ved sin sanatorievirksomhed havde de forårsaget at egnen er bleven viden bekjendt for sin naturskjønhed og friske luft, og derved bevirket at ikke alene Fåberg, men også Gausdal er fylt med fremmede”.
Balberg selges
Men i 1896 solgte Bernt Dahl Balberg og kjøpte i stedet Storgata 93. Der døde han i 1899 av tuberkulose. Smitten fra denne sykdommen var en risiko for dem som arbeidet på sanatoriene, en risiko som distriktslegene stadig advarte mot. Faktisk døde tre av Dahls fem døtre av tuberkulose som barn eller unge. Det var derfor ikke rart at mange av gardssanatoriene etter hvert i sine avertissementer understreket at de ikke ville ta imot de ”tæringssyke”.
Dyr og arbeidskrevende drift
Kjøperen av Balberg var et aksjeselskap som videreutviklet stedet enda mer. Men drifta av stedet var arbeidskrevende. På det meste kunne 30 til 40 personer være sysselsatt. Bare oppe på Balbergkampen var det sju jenter som vasket og ryddet og serverte. Siden det ikke var vann der oppe, måtte mye fraktes daglig med hester og hestekarer. Bare det ga mange arbeid. I tillegg var det frakt av turister opp og ned til Fåberg jernbanestasjon. Og på seinvinteren gikk det mange manns- og hesteverk med til å skjære isblokker i Lågen og kjøre disse de stupbratte bakkene opp til garden. Med all den maten som skulle lagres og holdes ved like var isskjæring og iskjøring en særdeles viktig del av driften.
Driften ble derfor for tungvint og dyr. Etter mange eierskifter, gikk Balberg Turisthotell, som det skiftet navn til i 1918, konkurs i 1938.

