I morgen, lørdag 5. mai, åpner Galleri Zink utstilling med en av landets mest bejublede kunstnere. Selveste Håkon Gullvåg kommer til dølabyen med farger og former et sted mellom det naturalistiske og lett burleske. – Jeg har en greie med arkivering, samlinger og biblioteker, innrømmer han.
Tekst og foto: TORE FEIRING
– Menneskeheten har gjennom alle tider vært opptatt av å samle, å ta vare på ting og katalogisere det, sier Gullvåg, – på den måten tror vi at vi kan forstå naturen. Selv mener han at vi antageligvis ikke har forstått noe som helst. – Dette tok seg særlig opp på 1700 – 1800 tallet da vitenskap og naturhistorie virkelig fikk vind i seilene. Tenk på Darwin, tenk på Natural History Museum i London, tenk på diverse krypdyr og andre ting oppbevart på sprit, ramser kunstneren opp. Som har laget noen svære malerier nettopp med samlinger, arkiv og biblioteker som tema.
– Når vi først snakker om svære malerier, fortsetter Gullvåg der han er i ferd med å henge opp kommende utstilling hos Galleri Zink, – så fylles atelierene mine i Trondheim og Oslo opp med malerier med bredde mellom fire til seks meter. Utover det er han viden kjent for sine portrettmalerier og for sin kirkekunst. Vi skal ikke lenger enn til Seegård kirke i Snertingdal for å finne et av hans hovedverk. Altertavlen der er det første av hans større arbeider, ferdig i 1997. Til Zink har han med seg ett stort maleri, Arkivet.
Gullvåg synes det er fint å bli koblet med Thorvald Erichsen. – Vi er begge det man kaller kolorister, sier han, – og jeg vokste faktisk opp med et par av Erichsens malerier. De hang begge i det som tidligere het Trondhjems Faste Samling, nå Trondheim kunstmuseum. Som ung gutt ble jeg veldig glad i de bildene og de var også en stor inspirasjonskilde. Samtidig som jeg som ung kunststudent frekventerte Erichsens Konditori, som var eid av Thorvald Erichsen far i sin tid, smiler han. – Både Johan (Mæhlum) og jeg har mange gode minner fra den tiden.
Utstillingen viser også en del portretter av Bjørnstjerne Bjørnson som Gullvåg har et sterkt forhold til. – Min far og bestefar var besatt av den mannen, sier han, – en av mine tidligere slektninger døde samme dag som Bjørnson. Da mannen hennes ble spurt om det var trist, måtte han innrømme det, – men det var enda verre at Bjørnstjerne Bjørnson døde. På den måten passer det fint inn i det Gullvåg´ske hode at utstillingen er et samarbeid med Huldaoperaen og Olemic Thommesen. – Jeg er på en måte hjemme i alt dette, sier Gullvåg.
Foruten en del malerier fra Thorvald Erichsens hånd, som er lånt litt her og der, vises både malerier og grafikk av Håkon Gullvåg. Han jobber ofte med begge deler samtidig, – men for det meste er det maleriet og oljefarger det går i, sier han og røper en svakhet for de italienske renessansemalerne. – Noen påstår at malerienes tid er over, hevder han, – men se hva som overlever århundrene, vi får håpe at de har like lang levetid foran seg.
Håkon Gullvåg har jobbet et års tid mot denne utstillingen. – Derfor er en del nytt, men også noen arbeider fra år tilbake, avslutter han, – noe er til salgs og noe er i privat eie.
