Åpner for servering og ladestasjoner

Publisert 28. august 2025

Lillehammers «inngangsport fra nord» kan få et nytt vegserviceanlegg etter at et 42 dekar stort næringsareal i Hovemoen er ferdig regulert.

Tekst og foto: Henning Log

Ill: Structor AS

Det aktuelle området er på ca. 42 dekar og ligger mellom dagens E6 og Dovrebanen, sør for Hovearmen.  Området er i dag i hovedsak bruk til diverse lagringsvirksomhet.

-Det har vært en noe uoversiktlig plansituasjon i området, og for å få en helhetlig plan for arealbruken, ønsker derfor TOAS AS å utarbeide en ny og helhetlig reguleringsplan for området, heter det i forslaget til reguleringsplan som er oversendt kommunen.

TOAS AS er heleid av Seielstad Holding AS, som igjen er eid av tre holdingsselskaper. Disse eies av Torbjørn, Torleif og Asbjørn Seielstad.

I kommuneplanens arealdel tillates «næringsbebyggelse, herunder energistasjon, forretning til areal- og transportkrevende handel, og privat tjenesteyting, som vegkro. Energistasjon og vegkro skal lokaliseres slik at de betjener E6» heter det i bestemmelsene.

Arbeidet med reguleringsplanen utføres av rådgivningsselskapet Structor AS. Området beskrives som aktuelt for et vegserviceanlegg med servering og ladestasjoner, og eventuelt anlegg med flytende drivstoff.  Området ligger innenfor restriksjonssone 3 for vannverket i Korgen, men forholdet til vannverket anses som løsbart.  

-Erfaring fra blant annet etablering av nytt vegserviceanlegg på Vinstra, godkjent av Mattilsynet, tilsier at det med nye og gjennomtenkte løsninger, er mulig å etablere vegserviceanlegg med mulighet for fylling av bensin/diesel, uten fare for miljøfarlige utslipp, og dermed tilfredsstille aktuelle krav til vannverkets sone 3. Anlegget på Vinstra er etablert med løsninger som gjør at det ikke er fare for utslipp.  De aktuelle områdene er klausulert som midlertidig anleggsområde knyttet til E6-utbyggingen, eller brakkerigg knyttet til utbygging, og en eventuell etablering av bensin-/dieselanlegg ligger derfor noe fram i tid. Det er usikkerhet knyttet til utvikling av kjøretøyparken fremover, det vil si om det i framtida vil være behov for anlegg for bensin/diesel. TOAS ønsker derfor ikke å bruke store ressurser på å konsekvensutrede slike løsninger, heter det forslaget til reguleringsplan.

Av det totale arealet på 42 dekar er 35,5 dekar avsatt til forretning, kontor og industri. Resten er kjøreveg, gang- og sykkelveg og grøntarealer.

Ny E6, med det nye E6-krysset blir et viktig ledd i vegsystemet, som forbindelse mellom E6 og Lillehammer sentrum, og det er viktig å utnytte potensialet i dette, for tilliggende næringsarealer.  I forhold til fremtidig utbygging, er det en del forhold som tilsier at dette kan bli noe fram i tid.

Deler av området er avsatt til midlertidig bygge- og anleggsområde i gjeldende plan for ny E6, det vil si at arealene ikke er disponible for utbygging før Nye Veier gir klarsignal for dette.  En fremtidig utbygging i området kan derfor bli noe frem i tid, og med bakgrunn i dette har ikke forslagsstillerne funnet det hensiktsmessig å utarbeide detaljerte planer eller illustrasjoner for arealbruk og utbygging på de aktuelle næringsarealene. 

-Formålet med reguleringsplanen er således å få på plass en god og forutsigbar plan, som legger gode rammer og retningslinjer for en videre planlegging av fremtidige anlegg i området, påpeker eierne.

Det blir kommunens planutvalg som nå får saken til behandling første gang før den legges ut på høring.

Planene samsvarer med retningslinjene i kommuneplanens arealdel hvor det står at «det bør i tilknytning til avkjøring fra ny E6 tilrettelegges for stoppested/rasteplass med by- og turistinformasjon for besøkende til Lillehammer.»

Det påpekes dessuten at det bør sikres siktlinjer fra en slik plass slik at både de som stopper og forbipasserende kan se byen, Lysgårdsbakken og Balbergkampen.

Dette er Lillehammers «inngangsport» fra nord, og ny bebyggelse bør ha hovedfasade mot tilliggende hovedveg.  Estetikk og arkitektonisk utforming bør tillegges vekt for næringsbygg.  Store monotone bygningsflater bør unngås, ved hjelp av materialbruk, relieff, farger eller tydelige sprang i fasade, heter det i bestemmelsene.