I sommer er Lillehammer kirke åpen for besøkende. Dirkje Davison er en av de frivillige som gjør dette mulig.
Tekst og foto: Henning Log
- juni var første dag med åpen kirke for så vel fastboende, turister og pilegrimer. Ikke minst de sistnevnte er det mange av.
-Pilegrimene er her blant annet for å få stemplet «pilegrimspasset» sitt. Det er blitt nærmest en industri, dette med pilegrimer, smiler pensjonert sykepleier, Dirkje Davison. Opprinnelig er hun fra Holland, men har bodd på Lillehammer i 50 år. Fast kirkegjenger er hun også, med bosted like i nærheten av Lillehammer kirke. Da er ikke veien lang å gå de gangene hun er frivillig omviser og kirkevert, en ordning som drives av menighetens medlemmer.
-Dette er et veldig fint tiltak for å holde menigheten samlet. Det er vår felles innsats som er viktig. Og da føler vi oss så knyttet til denne kirken, sier Dirkje
Kirkevertens rolle er primært å holde dørene åpne for publikum. Det kan være mange grunner til at folk oppsøker kirken. Noen ønsker kanskje å be, mens andre vil bare oppleve kirkerommet, kunsten eller høre historien om kirken.
-De spør om så mange ting, men jeg kan ikke svare på absolutt alt, ler Dirkje, som til tross for det ikke kvier seg for en omvisning krydret med engasjement og fortellerglede knyttet til Borgny Svalastogs kunst, Jacob Weidemann, det nye orgelet og hvor dyktig den nye organisten er, altertavlen og minnet fra krigen som er et kors gitt av en britisk menighet. Bakteppet er kampene ved Lillehammer i april 1940. Nederst i kirken står et kors til minne om 35 soldater som falt i kampene, og som ligger begravd på Nordre gravlund. Korset ble gitt som gave fra innbyggerne i fylket Leichestershire til folk i Lillehammer ved 50-års markeringen i 1990.
-I sommer har det så ikke vært pårørende eller etterkommere av soldatene her. Men i fjor var flere innom, forteller Dirkje.
Siste dag med åpen kirke er 17. august. Åpningstidene er 12.00-16.00. Dirkje oppfordrer alle som kan om å stikke innom en tur.
-Bruk litt tid i sommer til å besøke kirken. Den er vårt felles eie, sier Dirkje Davison.