Lillehammer Rock åpnet fredagskveld sin første «ordentlige» festival i bakgården til Haakons pub. Festivalsjef Ståle Rønningen mener det allerede er en suksess, tross et band som måtte avlyse i siste liten.
Tekst og foto: TORE FEIRING
Akkurat det tok publikum med stor ro og forståelse. – Dessverre har vokalisten i Crown Electric fått salmonellasmitte, forteller Rønningen, – det er jo noe som ingen kan noe for. Gjøvikbandet Custom stilte opp og spilte likegodt to sett. – Veldig prisverdig, mener Rønningen bestemt. – Nå er det heldigvis sånn i dette miljøet at vi stiller opp for hverandre, smiler han og forteller om et strålende billettsalg. – For å gå break even måtte vi selge 300 billetter hver dag, nå har vi nådd 400. og i morgen passerer vi kanskje 400 også, det vil jeg kalle en suksess, sier Rønningen fornøyd. – Da slipper jeg å hogge tømmer i vinter. Akkurat nå frister det veldig å satse neste år også.
Blant rockere og «vanlige» folk var det mange MC folk å se i bakgården til Haakons, skinnjakker med logoer fra landet rundt. Men også mange lillehamringer var naturligvis blant gjestene, det nærmeste vi kom lokale «kjendiser» var Henning Owren og Oddvar Mølleløkken. Politikerne fra Høyre var meget fornøyd med kvelden så langt og benyttet fredagskvelden til å kose seg sammen med gode venner. – En topp kveld å være sosial på, mener de mens de venter på The Carburetors. – Vi har fått med oss Custom, du verden som Gjøvikbandet hadde rocket opp gamle klassikere, sier de fornøyd, – virkelig en højdare, og enda er det mer igjen. – Alle har en rocker i seg, svarer Owren på spørsmål om hvordan de har funnet veien til en rockefestival. – Og Haakons er virkelig noe vi må støtte og ta vare på, føyer Møllerløkken til, stedet er helt unikt, sier han begeistret. – Kan du tenke deg bedre ramme for en rockefestival enn et slitne fasader, en grusplass og et genuint bakgårdsmiljø, sier Owren, som også er gårdeier. – Men dette tjener jeg ingenting på, smiler han. – Dette er pur glede.
Og siste band ut, The Carburetors fra Oslos østkant, leverte varene de. Motorhead, Judas Priest renner i hu når man hører bandet. De trives på scenen og er kjent for å levere uansett setting, noe de også gjorde på Lillehammer. På trommer hadde de «lånt» Simen Strand fra Custom, det ble en travel kveld på biringen. Og jammen ante man litt av de gamle, livate rockerne i det hele også, som for eksempel Chuck Berry og hans like. Sammenligninger til tross, bandet var på alle måter seg selv lik med sin svette rock´n roll, etter et par justeringer fikk man akkurat den gitarlyden man hører så altfor lite til. Dette er musikk som beveger seg fort fremover. Ære være.
For festivalpublikumet og etterslengere er det bare å glede seg til lørdag, da er det hele fem band på scenen, blant annet de lokale AC/DC tolkerne Black Ice og rosinen i pølsa, Electric Boys.